Bibelforskere er klar over at Guds navn, representert ved tetragrammet (יהוה), forekommer nesten 7000 ganger i grunnteksten til De hebraiske skrifter. Men mange mener at det ikke forekom i den opprinnelige teksten til De kristne greske skrifter. De fleste moderne bibeloversettelser bruker derfor ikke navnet Jehova i det som kalles Det nye testamente. Selv i sitater fra De hebraiske skrifter der tetragrammet forekommer, bruker de fleste oversettere «Herren» i stedet for Guds navn.

Ny verden-oversettelsen av Bibelen følger ikke denne utbredte praksisen. Den bruker navnet Jehova til sammen 237 ganger i De kristne greske skrifter. Oversetterne tok hensyn til to viktige faktorer da de bestemte seg for å gjøre dette: (1) De greske håndskriftene vi har tilgang til i dag, er ikke originalene. Av de flere tusen avskriftene som finnes i dag, ble de fleste laget minst 200 år etter at originalene ble skrevet. (2) De som på det tidspunktet skrev av håndskriftene, erstattet tetragrammet med Kỵrios, det greske ordet for «Herre», eller så skrev de av fra håndskrifter der dette allerede var blitt gjort.

Oversettelseskomiteen bak Ny verden-oversettelsen kom til at det finnes overbevisende vitnesbyrd om at tetragrammet forekom i de originale greske håndskriftene. Dette var basert på følgende kjensgjerninger:

• Avskrifter av De hebraiske skrifter som ble brukt på Jesu og apostlenes tid, inneholdt tetragrammet gjennom hele teksten. Dette er det sjelden blitt satt spørsmålstegn ved. Og etter at det ble oppdaget avskrifter av De hebraiske skrifter fra det første århundre i Qumran, er dette blitt hevet over enhver tvil.

• På Jesu og apostlenes tid forekom tetragrammet også i greske oversettelser av De hebraiske skrifter. I mange hundre år mente bibelforskere at tetragrammet ikke forekom i håndskrifter til Septuaginta, den eldste greske oversettelsen av De hebraiske skrifter. Men på midten av 1900-tallet ble de oppmerksomme på noen svært gamle fragmenter av den utgaven av Septuaginta som fantes på Jesu tid. Disse  fragmentene inneholder Guds navn, skrevet med hebraiske bokstaver. På Jesu tid inneholdt altså greske utgaver av De hebraiske skrifter Guds navn. Men på 300-tallet evt. hadde situasjonen forandret seg. Viktige håndskrifter til Septuaginta, for eksempel Codex Vaticanus og Codex Sinaiticus, inneholdt da ikke Guds navn i bøkene fra 1. Mosebok til Malaki (der det hadde stått i tidligere håndskrifter). Det er derfor ikke overraskende at tekster som er bevart fra den tidsperioden, ikke har med Guds navn i De kristne greske skrifter (Det nye testamente).

  Jesus sa rett ut: «Jeg er kommet i min Fars navn.» Han understreket også at hans gjerninger ble gjort i hans «Fars navn»

• De kristne greske skrifter forteller selv at Jesus ofte henviste til Guds navn og gjorde det kjent for andre. (Johannes 17:6, 11, 12, 26) Jesus sa rett ut: «Jeg er kommet i min Fars navn.» Han understreket også at hans gjerninger ble gjort i hans «Fars navn». – Johannes 5:43; 10:25.

• Ettersom De kristne greske skrifter var et inspirert supplement til de hellige hebraiske skrifter, virker det ulogisk at Jehovas navn plutselig skulle mangle i den greske teksten. Omkring midten av det første århundre evt. sa disippelen Jakob til de eldste i Jerusalem: «Simeon har fortalt detaljert om hvordan Gud for første gang vendte sin oppmerksomhet mot nasjonene for å ta ut fra dem et folk som skal bære hans navn.» (Apostlenes gjerninger 15:14) Det er ikke logisk at Jakob ville ha sagt dette hvis ingen i det første århundre kjente eller brukte Guds navn.

• En kortform av Guds navn forekommer i De kristne greske skrifter. I Åpenbaringen 19:1, 3, 4, 6 inngår Guds navn i ordet «halleluja». Dette kommer fra et hebraisk uttrykk som bokstavelig betyr «lovpris Jah». «Jah» er en kortform av navnet Jehova. Mange navn som blir brukt i De kristne greske skrifter, er avledet av Guds navn. Noen oppslagsverk forklarer at navnet Jesus betyr «Jehova er frelse».

• Gamle jødiske skrifter viser at jødiske kristne brukte Guds navn i sine skrifter. Tosefta, en skriftlig samling av muntlige lover som ble fullført omkring år 300 evt., sier om kristne skrifter som ble brent på sabbaten: «Evangelistenes bøker og minims bøker [minim antas å være jødiske kristne] redder  man ikke fra ilden. De får i stedet brenne opp der de er, de og de referansene til Guds navn som de inneholder.» Den samme kilden siterer galileeren rabbi José, som levde på begynnelsen av 100-tallet evt. Han sa at man på de andre ukedagene «skjærer ut gjengivelsene av Guds navn som er i dem [trolig de kristne skrifter], og legger dem til side, mens man lar resten brenne».

• Noen bibelforskere er enige i at det er sannsynlig at Guds navn forekom i sitater fra De hebraiske skrifter som er gjengitt i De kristne greske skrifter. Under overskriften  «Tetragrammet i Det nye testamente» sier oppslagsverket The Anchor Bible Dictionary: «Det er enkelte ting som tyder på at tetragrammet, Guds navn, Jahve, forekom i noen eller alle sitatene fra GT [Det gamle testamente] i de originale håndskriftene til NT [Det nye testamente].» Filologen George Howard sier: «Ettersom tetragrammet fremdeles sto i de eksemplarene av den greske bibelen [Septuaginta] som utgjorde Skriften i oldkirken, er det rimelig å anta at de som skrev NT, beholdt tetragrammet i bibelteksten når de siterte fra Skriften.»

•   Anerkjente bibeloversettere har brukt Guds navn i De kristne greske skrifter. Noen av disse oversetterne gjorde dette lenge før Ny verden-oversettelsen ble utarbeidet. Det dreier seg blant annet om disse oversetterne og deres verk: A Literal Translation of the New Testament . . . From the Text of the Vatican Manuscript av Herman Heinfetter (1863), The Emphatic Diaglott av Benjamin Wilson (1864), The Epistles of Paul in Modern English av George Barker Stevens (1898), St. Paul’s Epistle to the Romans av W.G. Rutherford (1900) og The New Testament Letters av J.W.C. Wand, biskop av London (1946). I en spansk oversettelse fra begynnelsen av 1900-tallet brukte dessuten Pablo Besson «Jehová» i Lukas 2:15 og Judas 14, og over 100 ganger i sine fotnoter oppgir han Guds navn som en sannsynlig gjengivelse. Lenge før disse oversettelsene ble utgitt, hadde hebraiske oversettelser av De kristne greske skrifter fra 1500-tallet og framover brukt tetragrammet i mange vers. Bare på tysk finnes det minst 11 oversettelser som bruker «Jehova» (eller «Jahve») i De kristne greske skrifter, og 4 oversettere tar med navnet  i parentes etter «Herren». Over 70 tyske oversettelser bruker Guds navn i fotnoter eller kommentarer.

• Bibeloversettelser på over hundre språk inneholder Guds navn i De kristne greske skrifter. Mange oversettelser til språk som snakkes i Afrika, Amerika, Asia og Europa og på stillehavsøyene, inneholder Guds navn en rekke steder. (Se listen på  sidene 1678 og 1679.) De som laget disse oversettelsene, bestemte seg for å bruke Guds navn av omtrent de samme grunnene som dem som nettopp er nevnt. Noen av disse oversettelsene av De kristne greske skrifter er blitt utgitt i nyere tid, for eksempel oversettelsen til rotuman (1999), som bruker «Jihova» 51 ganger i 48 vers, og oversettelsen til batak (toba) (1989) fra Indonesia, som bruker «Jahowa» 110 ganger.

Det finnes altså et solid grunnlag for å gjeninnføre Guds navn, Jehova, i De kristne greske skrifter. Det er nettopp det oversetterne av Ny verden-oversettelsen har gjort. De har dyp respekt for Guds navn, og de har en sunn frykt for å fjerne noe som sto i den opprinnelige teksten. – Åpenbaringen 22:18, 19.