1. Mosebok 29:1–35

29  Deretter reiste Jakob videre og kom til landet der Østens folk bor. 2  Der så han en brønn ute på marken og tre saueflokker som lå ved siden av den, for gjeterne pleide å gi flokkene vann fra den brønnen. Over brønnåpningen lå det en stor stein. 3  Når alle flokkene var blitt samlet der, veltet de steinen bort fra brønnåpningen og ga sauene vann, og deretter la de steinen på plass igjen. 4  Jakob spurte dem: «Mine brødre, hvor er dere fra?» De svarte: «Vi er fra Karan.»+ 5  Han sa: «Kjenner dere Laban,+ Nakors sønnesønn?»+ Til det sa de: «Ja, vi kjenner ham.» 6  Da sa han til dem: «Står det bra til med ham?» De svarte: «Ja, det gjør det. Og der kommer hans datter Rakel+ med sauene!» 7  Så sa han: «Det er jo midt på dagen. Det er for tidlig å samle flokkene. Gi sauene vann, og ta dem med ut på beite.» 8  Til dette sa de: «Det kan vi ikke gjøre før alle flokkene er samlet og steinen blir veltet bort fra brønnåpningen. Da gir vi sauene vann.» 9  Mens han sto og snakket med dem, kom Rakel med farens sauer, for hun var gjeterjente. 10  Da Jakob så Rakel, datteren til hans onkel* Laban, komme med Labans sauer, gikk han straks fram og veltet steinen bort fra brønnåpningen og ga Labans sauer vann. 11  Så kysset Jakob Rakel og brast i gråt. 12  Og Jakob fortalte Rakel at han var en slektning* av faren hennes, og at han var sønn av Rebekka. Da løp hun og fortalte det til faren sin. 13  Så snart Laban+ fikk høre om sin nevø* Jakob, løp han av sted for å møte ham. Han omfavnet ham og kysset ham og tok ham med seg hjem. Og Jakob fortalte Laban om alt det som hadde skjedd. 14  Laban sa til ham: «Du er virkelig mitt eget kjøtt og blod.»* Så bodde Jakob hos ham en måneds tid. 15  Laban sa da til Jakob: «Du skal vel ikke arbeide gratis for meg bare fordi du er en slektning* av meg?+ Si meg: Hva skal du ha i lønn?»+ 16  Nå hadde Laban to døtre. Den eldste het Lea, og den yngste het Rakel.+ 17  Leas øyne hadde ingen glans. Rakel, derimot, var en svært tiltrekkende og vakker kvinne. 18  Jakob var blitt forelsket i Rakel, og derfor sa han: «Jeg er villig til å arbeide for deg i sju år for din yngste datter Rakel.»+ 19  Laban svarte: «Det er bedre at jeg gir henne til deg enn til en annen mann. Bli boende hos meg.» 20  Så arbeidet Jakob i sju år for å få Rakel,+ men han elsket henne så høyt at årene bare var som noen få dager i hans øyne. 21  Deretter sa Jakob til Laban: «Den tiden vi avtalte, er over. Gi meg min kone, så jeg kan ligge med henne.» 22  Da samlet Laban alle mennene på stedet og holdt en fest. 23  Men i løpet av kvelden tok han sin datter Lea og førte henne til Jakob for at han skulle ligge med henne. 24  Dessuten ga Laban sin tjenestekvinne Silpa som tjenestekvinne for Lea.+ 25  Om morgenen oppdaget Jakob at det var Lea! Han sa da til Laban: «Hva har du gjort mot meg? Var det ikke for å få Rakel jeg arbeidet for deg? Hvorfor har du lurt meg?»+ 26  Laban svarte: «Her pleier vi ikke å gi bort den yngste datteren før den førstefødte. 27  Du får feire denne kvinnens bryllupsuke. Så skal du få den andre også, mot at du arbeider for meg i sju år til.»+ 28  Jakob gjorde dette og feiret Leas uke, og deretter ga Laban ham sin datter Rakel til kone. 29  Dessuten ga Laban sin tjenestekvinne Bilha+ som tjenestekvinne for Rakel.+ 30  Så lå Jakob med Rakel også, og han elsket Rakel mer enn Lea. Og han arbeidet for Laban i sju år til.+ 31  Da Jehova så at Lea ikke ble elsket,* sørget han for at hun kunne bli gravid,*+ men Rakel kunne ikke få barn.+ 32  Og Lea ble gravid og fødte en sønn og ga ham navnet Ruben,*+ for hun sa: «Det er fordi Jehova har sett min nød.+ Nå kommer mannen min til å elske meg.» 33  Hun ble gravid igjen og fødte en sønn og sa: «Jehova har hørt at jeg ikke er elsket, og derfor har han gitt meg denne sønnen også.» Så ga hun ham navnet Sịmeon.*+ 34  Hun ble gravid enda en gang og fødte en sønn og sa: «Denne gangen kommer mannen min til å bli knyttet til meg, siden jeg har født ham tre sønner.» Han fikk derfor navnet Levi.*+ 35  Og hun ble gravid en gang til og fødte enda en sønn og sa: «Denne gangen skal jeg lovprise Jehova.» Derfor ga hun ham navnet Juda.*+ Så fødte hun ikke flere barn på en stund.

Fotnoter

El.: «morbror».
Bokst.: «bror».
El.: «søstersønn».
Bokst.: «mitt ben og mitt kjøtt».
Bokst.: «bror».
Bokst.: «Lea ble hatet».
Bokst.: «åpnet han hennes livmor».
Betyr «Se, en sønn!»
Betyr «som hører».
Betyr «fastholdelse; sluttet til».
Betyr «lovprist; gjenstand for lovprisning».

Studienoter

Multimedia