slaver: Bokstavelig: «slaver under et åk». Ordet «åk» ble ofte brukt billedlig om det å være slave og dermed være underlagt en eiers, eller herres, myndighet. (Tit 2:9, 10; 1Pe 2:18; se Ordforklaringer: «Åk».) I Romerriket fantes det mange slaver, også noen kristne. Jesu disipler verken godkjente eller kritiserte slaveriet som institusjon. (1Kt 7:20, 21) Jesus selv prøvde ikke å gjennomføre noen sosial reform, og han sa at disiplene hans ikke skulle være «en del av verden». (Joh 17:14) I stedet forkynte Jesus om Guds rike, som med tiden skulle fjerne alle former for undertrykkelse og urettferdighet. – Se studienote til Joh 18:36; se også Mediegalleri: «Vanlige oppgaver for en slave».

skal fullt ut respektere sine eiere: Paulus oppfordrer kristne som var slaver, til å vise sine eiere, eller herrer, den rette ære. En slaves innstilling kunne ses i det han gjorde, det vil si om han utførte arbeidet sitt på en samvittighetsfull måte. Hvis slaven ikke respekterte sin eier, ville det bety at han i virkeligheten ikke hadde begynt å leve etter den kristne lære. Et slikt dårlig eksempel ville føre skam over Guds navn. – Kol 3:22, 23; se studienoter til Ef 6:5, 6.

de som har troende eiere: Her drøfter Paulus den situasjonen der både slaven og eieren var kristne. Som «Kristi medarvinger» sto de i en lik stilling innfor Gud. (Ro 8:17) Paulus sier derfor at en kristen slave ikke skal utnytte sin eier – som også var hans åndelige bror – ved å la være å gjøre sitt beste. Av kjærlighet til sin bror skulle slaven være enda mer trofast og flittig i sin tjeneste. Samtidig var en troende eier forpliktet til å behandle slaven godt. – Ef 6:9; Kol 4:1.

den sunne veiledningen: Paulus sikter her til Herren Jesu Kristi lære. Siden alt Jesus lærte andre, er i harmoni med resten av Skriftene, kan uttrykket «den sunne [eller: «oppbyggende»] veiledningen» i prinsippet anvendes på hele Bibelens lære. – Se studienote til 2Ti 1:13.

gudhengivenheten: Les om uttrykket «gudhengivenhet» i studienote til 1Ti 4:7; se også studienote til 1Ti 2:2.

Han er helt oppslukt av diskusjoner: Det greske verbet for «er helt oppslukt» betyr bokstavelig «å være syk», men her er det brukt i overført betydning. Setningen kan gjengis: «Han er sykelig fascinert av diskusjoner.» Dette utgjør en kontrast til «den sunne veiledningen» fra Kristus som Paulus nettopp har nevnt. – Se studienote til 1Ti 6:3.

debatter om ord: Bokstavelig: «ordstrider». De som er «helt oppslukt av diskusjoner», vil gjerne få i gang debatter om uvesentlige ting for å fremme sin egen lære, ikke for å gi ære til Gud. Slike debatter «fører til misunnelse, konflikter» og kan til og med føre til baktalelse (gresk: blasfemịa), det vil si spottende tale som er ærekrenkende. – Se studienote til Kol 3:8.

hvis man har gudhengivenhet …, har man mange fordeler: Paulus bruker det samme greske ordet (gjengitt med «fordeler» og «middel til å oppnå personlige fordeler») i to setninger etter hverandre. I vers 5 snakker han om falske lærere som hadde et urent sinn, og som ønsket å bruke gudhengivenhet som «et middel til å oppnå personlige fordeler» for å kunne utnytte menigheten. Kanskje de ba om å få betaling for den undervisningen de ga, eller kanskje de på andre måter prøvde å skaffe seg materielle fordeler fra andre i menigheten. (2Ti 3:6; Tit 1:11; se studienote til 2Kt 2:17.) Det kan også være at de lærte andre at man kan bli materielt rik ved å vise gudhengivenhet. Som en kontrast til dette snakker Paulus om «mange fordeler» som har langt større verdi. Han tenker da på de åndelige velsignelsene en kristen oppnår ved å vise gudhengivenhet.

gudhengivenhet: Les om uttrykket «gudhengivenhet» i studienote til 1Ti 4:7; se også studienote til 1Ti 2:2.

og er tilfreds: Paulus knytter her gudhengivenhet til det å være tilfreds, eller det å ha «viljen (evnen) til å klare seg med det man har», en egenskap som står i sterk kontrast til falske læreres materialistiske ambisjoner. (1Ti 6:8) En som tjener Gud, oppnår glede og fred i sinnet ved å være tilfreds. – Se studienote til Flp 4:11.

vi kan heller ikke ta med oss noe herfra: Den tanken Paulus kommer inn på i dette verset, ble ofte trukket fram i oldtidens gresk-romerske samfunn, formulert på forskjellige måter. Men mange hundre år tidligere skrev kong Salomo under inspirasjon: «Like naken som man var da man kom ut av mors liv, skal man gå bort. Ikke noe av det man har arbeidet hardt for, kan man ta med seg.» (For 5:15; se også Job 1:21; Sl 49:17.) Jesus pekte på noe lignende i sin illustrasjon om den rike mannen. (Lu 12:16–21) Ved å vise til denne tankevekkende sannheten oppfordrer Paulus de kristne til å unngå grådighet og materialisme og i stedet oppnå varig tilfredshet ved å vise gudhengivenhet. – 1Ti 6:6, 8–10.

klær: Eller muligens: «husly». Det greske ordet betyr bokstavelig «noe som dekker». I dette verset ser det ut til at det først og fremst sikter til klær, men det er også mulig at det sikter til noe annet som dekker eller gir ly, for eksempel et hus.

de som er bestemt på å bli rike: Paulus sikter ikke til dem som har et forbigående ønske om å få mer penger, men til dem som er fullstendig oppslukt av å bli rike. På grunn av sin grådighet har de fått en helt feil tankegang. Et slikt fokus på å skaffe seg rikdom kan berøre hvem som helst, både fattige og rike.

kaster mennesker ut i ulykke og tilintetgjørelse: De som er veldig opptatt av å skaffe seg rikdom, vil sannsynligvis skade seg selv fysisk, følelsesmessig og åndelig. Det greske ordet for «kaster» betyr «å dra ned til bunnen» eller «å få til å synke». Det blir brukt bokstavelig i Lu 5:7, der det fortelles om to båter som holdt på å synke på grunn av en stor fiskefangst. Ordet formidler den tanken at en ‘som er bestemt på å bli rik’, ikke kan unngå å ‘gi etter for fristelser’ og ‘bli grepet av skadelige ønsker’ som drar ham ned og ødelegger livet hans ved å skade hans vennskap med Jehova.

kjærligheten til penger: Når Paulus kaller denne kjærligheten «en rot til alle slags skadelige ting», kan det være at han hentyder til et ordtak som var godt kjent på hans tid. Han sier ikke at det er noe galt med penger i seg selv, for i denne verden har man praktisk nytte av penger. (For 7:12; 10:19) Det er å ha kjærlighet til penger som er farlig. I vers 5 viser Paulus at noen falske lærere var sterkt motivert av kjærligheten til penger, så det er ikke så rart at han tidligere hadde sagt at en tilsynsmann ikke skulle være «glad i penger». (1Ti 3:1, 3 og studienote) Bibelen viser at denne kjærligheten også er forbundet med andre farer. En som er glad i penger, får aldri nok. (For 5:10) Enda verre er det at denne kjærligheten konkurrerer med og fortrenger kjærligheten til Gud. (Mt 6:24; se studienote til Lu 16:9.) På grunn av dette er kjærligheten til penger en rot, eller en årsak, til en lang rekke «skadelige ting». Den fører til de ‘smertene’ Paulus nevner videre i dette verset.

har påført seg selv: Eller: «har gjennomboret seg selv overalt med». Paulus bruker her et gresk verb som overbringer tanken om å gjennombore noe fullstendig som ved gjentatte støt med et skarpt våpen. Poenget hans er at de kristne ville skade seg selv alvorlig hvis de lot kjærligheten til penger bli den viktigste drivkraften i livet sitt. Resultatet ville være «mange smerter».

mange smerter: Det greske ordet for «smerte» kan sikte til sterk følelsesmessig, mental og åndelig smerte og fortvilelse, kanskje som følge av samvittighetsnag. Kjærligheten til penger førte helt tydelig til «mange smerter» for Judas Iskariot. Denne kjærligheten styrte ham og fikk ham til å gå så langt som til å stjele og til og med forråde Jesus Kristus. (Mt 26:14–16; Joh 12:6) Judas gikk fra å være en trofast apostel til å bli «tilintetgjørelsens sønn». – Se studienote til Joh 17:12.

du som er en tjener for Gud: Bokstavelig: «du Guds menneske». På gresk blir det her brukt et uttrykk som bare forekommer to ganger i De kristne greske skrifter, i dette verset og i 2Ti 3:17. Men i De hebraiske skrifter forekommer det lignende uttrykket «Guds mann» (eller «den sanne Guds mann») over 70 ganger. Det blir brukt om Guds profeter og andre spesielle representanter for Gud, for eksempel Moses (5Mo 33:1), Samuel (1Sa 9:6, 10), David (Ne 12:24), Elia (1Kg 17:18, 24) og Elisja. (2Kg 4:7, 9) Paulus kan ha brukt dette uttrykket for å vise Timoteus at han hadde fått i oppdrag av Gud å sette på plass de falske lærerne i menigheten i Efesos. (1Ti 1:3, 4; 6:2b–10) Eller det kan være at Paulus brukte det i generell betydning om en mann eller en kvinne som fullt ut har viet livet sitt til Jehova og lever i samsvar med hans inspirerte Ord. – Se studienote til 2Ti 3:17.

jag etter: Det greske ordet som er gjengitt med «jag etter», betyr «å forfølge; å løpe etter». I overført betydning dreier det seg om å anstrenge seg for å oppnå noe. Selv om Timoteus allerede hadde de egenskapene som Paulus nevner, måtte han fortsette å anstrenge seg for å vise dem på en stadig bedre måte. Det var noe han måtte være opptatt av hele livet. Samtidig sier Paulus at Timoteus må flykte, eller løpe vekk, fra det som er ondt, for eksempel de fellene som har med materialisme å gjøre. (1Ti 6:9, 10) Det er tydelig at Paulus ser på materialisme som noe skadelig og på kristne egenskaper som noe bra. Han oppfordrer derfor Timoteus til å flykte fra det ene og jage etter det andre. – Mt 6:24; 1Kt 6:18 og studienote; 10:14; 2Ti 2:22.

jag etter rettferdighet: I den listen over egenskaper som Paulus oppfordrer Timoteus til å jage etter, nevner han «rettferdighet» først. (Se også 2Ti 2:22.) Timoteus var allerede en innviet, salvet kristen, og på grunn av det var han blitt ‘erklært rettferdig’. (Ro 5:1) Men han trengte fortsatt å arbeide med å være rettferdig ved å gjøre sitt beste for å leve etter Guds normer for rett og galt. – Se Ordforklaringer: «Rettferdighet»; se også studienote til Ef 6:14.

gudhengivenhet: Les om uttrykket «gudhengivenhet» i studienote til 1Ti 4:7; se også studienote til 1Ti 2:2.

Kjemp troens gode kamp: Det greske verbet og det greske substantivet som her er gjengitt med «kjemp» og «kamp», ble brukt om idrettsutøvere som kjempet om å vinne konkurranser. (Se studienoter til Lu 13:24; 1Kt 9:25.) Ved å bruke disse ordene understreker Paulus at de kristne må kjempe for sin tro på Jehova Gud og forsvare den kristne sannhet slik den blir åpenbart i Bibelen. Dette er virkelig en ‘god’, eller edel, kamp. – Se studienoter til 2Ti 4:7.

det evige liv: Se studienote til 1Ti 6:19.

som vitnet … foran Pontius Pilatus: Eller: «som i egenskap av vitne … foran Pontius Pilatus». Evangelieberetningene viser at Kristus Jesus avla et muntlig vitnesbyrd for Pilatus. (Mt 27:11; Joh 18:33–38) Men uttrykket offentlig kunngjøring kan romme mer enn bare det Jesus fortalte Pilatus i løpet av den korte samtalen de hadde. (Se studienote til Ro 10:9.) Det er mulig at Paulus her sikter til alt det Jesus sa og gjorde da han «i egenskap av vitne» holdt trofast ut gjennom rettsprosessen mot ham og henrettelsen av ham. Jesu enestående eksempel i denne forbindelse motiverte helt sikkert Timoteus til trofast å gjennomføre sitt oppdrag i Efesos.

vår Herre Jesus Kristus blir tilkjennegitt: Det greske ordet som er gjengitt med «blir tilkjennegitt» (epifạneia), blir brukt i Bibelen i betydningen «åpenbaring» eller «manifestasjon av myndighet eller makt». Det blir brukt om Jesu tid på jorden. (2Ti 1:10 og studienote) Ordet blir også brukt om forskjellige begivenheter knyttet til Jesu nærvær som konge i Guds rike. (Se for eksempel studienote til 2Te 2:8.) I denne sammenhengen sikter uttrykket «blir tilkjennegitt» til en fastsatt tid i framtiden da det vil bli tydelig for alle at Jesus har fått en herlig og mektig stilling i himmelen. – Da 2:44; 7:13, 14; 1Ti 6:15; 2Ti 4:1.

den lykkelige og eneste Makthaver: Sammenhengen og ordlyden tyder sterkt på at Paulus her sikter til Jesus Kristus. Han har nettopp nevnt den tiden da «vår Herre Jesus Kristus blir tilkjennegitt». (1Ti 6:14) Her stiller han Herren Jesus Kristus opp som en kontrast til ufullkomne menneskelige herskere. Det greske ordet som er gjengitt med «Makthaver» (dynạstes), kan sikte til en konge, men også til en underordnet hersker som står under en konges myndighet, for eksempel en fyrste. Ordet beskriver på en treffende måte Jesus, som hersker som Konge under sin Fars, Jehovas, myndighet. Jesus er den eneste Hersker som har fått «herredømme og ære og et rike» direkte fra Gud, som en oppfyllelse av Da 7:14. Fordi Jesu herredømme er unikt, kan han med rette kalles den «eneste Makthaver». Han står over enhver jordisk konge eller herre, også de kongene som hersket i Jehovas navn i det gamle Jerusalem. Jesus er altså Konge og Herre over alle disse. – Se også Åp 17:14; 19:16.

lykkelige: Jesus er i høyeste grad en lykkelig Makthaver fordi han har Jehova Guds velsignelse og godkjennelse. (Flp 2:9–11) Som «bildet av den usynlige Gud» gjenspeiler Jesus også på en fullkommen måte den gleden hans Far, ‘den lykkelige Gud’, føler. – Kol 1:15; 1Ti 1:11 og studienote; se også Ord 8:30, 31.

den eneste som er udødelig: Her forklarer Paulus videre hvordan Jesus skiller seg ut fra alle andre makthavere, konger og herrer. (Se studienote til 1Ti 6:15.) Jehova oppreiste sin Sønn til udødelig liv som en åndeskapning. (Ro 6:9; 1Pe 3:18) Ingen konge eller herre før ham hadde noen gang fått en slik gave, så Jesus var i den forstand den eneste, høyt hevet over alle ufullkomne menneskelige herskere. – Se studienote til 1Kt 15:53.

som bor i et utilgjengelig lys: Etter at Jesus hadde steget opp til himmelen, ‘satte han seg ved Guds høyre hånd’. (He 10:12) Han bor hos Kilden til alt lys og liv. (Sl 36:9) Og Jesu egen herlighet er så sterk at ikke noe menneske av kjøtt og blod kan se den eller nærme seg den. Jesus sa til disiplene sine at de skulle se ham igjen, men det skulle først skje etter at de var blitt oppreist til liv i himmelen som åndeskapninger. Da skulle de se ham i all hans gudgitte herlighet. – Joh 13:36; 14:19; 17:24.

Amen: Se studienote til Ro 1:25.

Si til: Eller: «Pålegg; Befal». – Se studienote til 1Ti 1:5.

dem som er rike i den nåværende verdensordningen: Fordi Satan har kontroll over den nåværende urettferdige verdensordningen, blir folk ofte utsatt for et press til å bli materialistiske. Paulus formaner derfor velstående kristne til å være på vakt. (Ro 12:2; 2Kt 4:4) Jesus lærte at denne verdensordningen skulle bli erstattet av en ny verdensordning under Guds rikes styre. (Mr 10:30 og studienote; Lu 18:29, 30) Paulus snakket også om en verdensordning ‘som skulle komme’. (Ef 1:21; 2:7) Derfor oppfordrer han de kristne til å fokusere på den kommende verdensordningen ved å ‘legge seg opp en skatt, en god grunnvoll for framtiden’. – 1Ti 6:19.

den nåværende verdensordningen: Eller: «den nåværende tidsalderen». Her sikter Paulus til den urettferdige verdensordningen som Satan hersker over. – Se studienoter til Mt 13:22; 2Kt 4:4; Ga 1:4.

at de ikke må være arrogante: Det greske ordet for «arrogante» kan også gjengis med «hovmodige». Paulus oppfordrer de kristne til å ha et likevektig syn på materiell rikdom. En som er rik, føler kanskje at velstanden hans hever ham over andre. Men fra Jehovas synsvinkel er det ingen som er bedre enn andre fordi de har mye materielt. – Ord 22:2; Mt 8:20; Jak 2:5.

at de ikke må sette sitt håp til usikker rikdom: En velstående person føler kanskje at rikdommen hans gir ham trygghet. Men Paulus understreker at materiell rikdom i virkeligheten er upålitelig og usikker. Den kan bli en fristelse og en felle (1Ti 6:9), og den kan plutselig og uventet forsvinne. – Ord 18:11; 23:4, 5.

som gir oss rikelig av alt det vi gleder oss over: I dette verset og det neste gjør Paulus bruk av et ordspill. Først sier han at de «som er rike», ikke må sette sitt håp til «usikker rikdom», men til Gud. Så minner han de kristne om at Gud er Kilden til alle gode ting, og at han «rikelig», eller gavmildt, gir dem disse tingene for at de skal glede seg over dem. Det er selvfølgelig Jehovas åndelige gaver som gir dem størst glede, tilfredshet og trygghet. (Mt 6:19–21, 33) Til slutt oppfordrer Paulus de kristne til å «være rike på gode gjerninger», slik at de kan få «et fast grep om det virkelige liv». – 1Ti 6:18, 19.

det virkelige liv: Paulus bruker en formulering som ligner på den som står i 1Ti 6:12, der han oppfordret Timoteus: «Få et fast grep om det evige liv, som du ble kalt til.» Så «det virkelige liv» som Paulus nevner her, og «det evige liv» sikter tydeligvis til det samme. (Se studienote til Joh 14:6.) Både Paulus og Timoteus visste at Jehova, livets Kilde, opprinnelig hadde skapt menneskene med tanke på at de skulle leve et fredelig og meningsfylt liv på jorden i all evighet. (1Mo 1:28; 2:15–17) Et liv som er kort og fullt av problemer, sykdom og sorg, er på den annen side meningsløst og frustrerende. (Job 14:1, 2; Sl 103:15, 16; For 1:2) Disse faktorene gjør at både livet og materielle eiendeler er forbundet med usikkerhet. Paulus ville at trosfellene hans, som levde «i den nåværende verdensordningen», skulle konsentrere seg om utsiktene til å oppnå «det virkelige liv», evig liv fylt med glede og fred. – 1Ti 6:17.

ta vare på det du er blitt betrodd: Her kommer Paulus inn på de bibelske sannhetene som Timoteus var betrodd. (1Te 2:4; 2Ti 1:14; se også Ro 3:2 og studienote.) Det ordet som er gjengitt med «det du er blitt betrodd», ble noen ganger brukt om verdisaker som ble oppbevart i en bank. Det kunne også bli brukt om gjenstander som noen fikk i oppgave å ta vare på, slik man finner eksempler på i den greske oversettelsen Septuaginta. (3Mo 6:2, 4 [5:21, 23, LXX]) Timoteus skulle ta vare på det hellige budskap, ikke ved å gjemme det unna på et trygt sted, men ved å formidle det til andre på en nøyaktig måte når han underviste. (2Ti 2:2) På den måten ville han ta vare på dyrebare sannheter, det vil si beskytte dem mot å bli forandret eller forvrengt av dem som kom med ‘tomt snakk’ og spredte «det som med urette kalles ‘kunnskap’».

det tomme snakket: Bokstavelig: «de tomme lydene». Her bruker Paulus et gresk ord som betegner «snakk som ikke har noen verdi», og noen bibeloversettelser gjengir det med «tompraten» og «de meningsløse diskusjonene». Slikt snakk var basert på spekulasjoner i stedet for på pålitelige sannheter i Guds Ord. Det var tomt på den måten at det ikke hadde noen verdi når det gjaldt å bygge opp troen. (1Ti 1:6; 2Ti 4:4; Tit 3:9) Enda verre var det at slik prat ofte krenket det som er hellig, det vil si at det var blasfemisk eller respektløst. De som engasjerte seg i slike diskusjoner, byttet ut sannhetene i Guds Ord med menneskers tanker. Paulus sa at Timoteus ikke skulle ha noe å gjøre med slikt snakk. – 1Ti 4:7 og studienote; 2Ti 2:16.

det som med urette kalles «kunnskap»: Den ‘kunnskapen’ Paulus sikter til, fortjener egentlig ikke å bli kalt kunnskap. Han sier at den rett og slett er et bedrag. Den har ingen støtte i Guds Ord. Den består av motstridende ideer eller resonnementer og, enda verre, ideer som er i strid med inspirerte skrifter. I dette brevet har Paulus flere ganger advart Timoteus mot det tomme snakket til falske lærere, som gjør et stort nummer av sin lærdom og prøver å påvirke menigheten og skape splittelse. (1Ti 1:4, 7; 4:1–3, 7; 6:3–6) Noen holdt fast ved falske ideer om «kunnskap» (gresk: gnọsis) også etter Paulus’ tid. Visse grupper av frafalne kristne på 100-tallet kalte seg selv gnostikere, det vil si «de som har kunnskap». – Se studienote til Joh 1:14.