et menneske: Paulus nevner ikke navnet på den som fikk dette overnaturlige synet, men sammenhengen taler sterkt for at Paulus sikter til seg selv. Som et svar på angrepene fra slike motstandere som «superapostlene» (2Kt 11:5, 23) la Paulus fram beviser for at han virkelig var kvalifisert til å tjene som apostel. Noe av det han nevnte i den forbindelse, var at han hadde mottatt «overnaturlige syner og åpenbaringer fra Herren». (2Kt 12:1) Siden Bibelen ikke forteller om noen annen som opplevde noe slikt, virker det logisk at det er Paulus selv som er det mennesket som omtales her.

den tredje himmel: I Bibelen kan ordet «himmel» sikte til den fysiske himmelen eller til den åndelige himmelen, det stedet der Jehova og hans engler bor. (1Mo 11:4; Jes 63:15) Men ordet kan også sikte til et styre, både menneskers styre og Guds styre. (Jes 14:12; Da 4:25, 26) Her beskriver Paulus tydeligvis en åpenbaring av noe framtidig, en åpenbaring han fikk i et syn. (2Kt 12:1) Av og til sier Bibelen noe tre ganger for å angi intensitet eller større styrke. (Jes 6:3; Ese 21:27; Åp 4:8) Det ser derfor ut til at «den tredje himmel» som Paulus så, var det aller beste styret, Guds messianske rike, den himmelske regjeringen som består av Jesus Kristus og hans 144 000 medregenter. – Jes 65:17; 66:22; 2Pe 3:13; Åp 14:1–5.

paradiset: Det greske ordet parạdeisos forekommer tre ganger i De kristne greske skrifter. (Lu 23:43, se studienote; 2Kt 12:4; Åp 2:7) Lignende ord finnes både på hebraisk (pardẹs, i Ne 2:8; For 2:5; Høy 4:13) og på persisk (pairidaeza). Grunnbetydningen av alle de tre ordene er en vakker park eller parklignende hage. I sammenhengen her kan ordet «paradis» bety forskjellige ting. (Se studienote til 2Kt 12:2.) Paulus kan ha siktet til (1) det bokstavelige paradiset som jorden skal bli i framtiden, (2) den åndelige tilstanden som Guds folk vil oppleve i den nye verden, eller (3) forholdene i himmelen. Paulus sier at et menneske ikke har lov til å snakke om slike ting, for den gangen var Guds tid ennå ikke inne til å åpenbare detaljene om hvordan Hans hensikt skulle bli gjennomført.

Et slikt menneske: Eller muligens: «En slik ting», det vil si en slik opplevelse. – Se studienote til 2Kt 12:2.

spesielle: Paulus bruker det greske ordet hyperbolẹ for å beskrive det «spesielle», eller enestående, ved de åpenbaringene han fikk. (Se studienote til 2Kt 12:2.) Dette greske ordet forekommer åtte ganger i De kristne greske skrifter, alle sammen i Paulus’ brev. Det er oversatt på forskjellige måter, avhengig av sammenhengen. For eksempel: I 2Kt 4:7 beskriver ordet «den kraften som er over det normale», og i 2Kt 1:8 beskriver det et ‘voldsomt press’ som Paulus og hans reisefeller ble utsatt for.

en torn i kroppen: Paulus bruker her en metafor for å beskrive et vedvarende problem. En torn som satt fast i kroppen, ville gi smerte hele tiden. (Det greske ordet som er oversatt med «torn», betyr «noe som er spisst», for eksempel en spiss påle, en flis eller en torn.) Paulus forteller ikke om den smerten som tornen var et bilde på, var fysisk eller følelsesmessig. Noen uttalelser i Paulus’ brev kan tyde på at han hadde problemer med synet, noe som ville ha gjort det vanskelig for ham å reise, å skrive brev og å utføre sin tjeneste. (Ga 4:15; 6:11; se også Apg 23:1–5.) I sammenhengen her drøftet Paulus de stadige angrepene fra de arrogante motstanderne hans, så han kan ha tenkt på de påkjenningene og bekymringene han opplevde på grunn av disse falske lærerne. (Se studienote til 2Kt 11:5.) Uansett hva smerten skyldtes, kaller Paulus den en Satans engel, noe som antyder at Satan prøver å bruke en hvilken som helst plage, enten den er fysisk eller følelsesmessig, til å gjøre en tjener for Gud motløs. Paulus bevarer et positivt syn på det som er en prøvelse for ham. Han betrakter ‘tornen’ som noe som kan hjelpe ham til å ikke føle seg altfor opphøyd, det vil si at den kan hjelpe ham til å fortsette å være ydmyk, slik at han kan glede Gud. – Mt 23:12.

slå: Det greske verbet Paulus bruker her, kan sikte til det å bli bokstavelig slått med hånden, knokene eller knyttneven. Verbet blir brukt slik i Mt 26:67, der det står at romerske soldater slo Jesus «med knyttnevene». I 1Kt 4:11 blir ordet brukt i mer generell betydning om det å bli hardt behandlet.

Herren: Paulus bruker her det greske uttrykket ton Kỵrion (Herren), som noen steder sikter til Jehova og andre steder til Jesus. I dette tilfellet, der Paulus sier at han har bønnfalt Herren tre ganger, er det logisk å trekke den slutning at han sikter til Herren Jehova, han «som hører bønner». (Sl 65:2) Det er ham alle bønner skal rettes til. (Sl 145:18; Flp 4:6) I sitt svar til Paulus viste Jehova til den «ufortjente godhet» og den «kraft» som han gavmildt gir sine tjenere. (2Kt 12:9; Jes 40:26; Lu 24:49) Noen har pekt på at Paulus i vers 9 også nevner «Kristi kraft». Men det at Paulus bruker dette uttrykket, betyr ikke at han rettet sine tre bønner til Kristus. Jesus har kraft, men den får han fra Kilden til all kraft, Jehova. – Lu 5:17.

ufornuftig: Se studienote til 2Kt 11:1.

undere: Eller: «varsler». – Se studienote til Apg 2:19.

den tredje gangen: Det Paulus omtaler her, er ikke tre ganger da han faktisk besøkte Korint, men tre ganger da han var klar til å komme på besøk. Han var villig til å komme, men omstendighetene måtte ligge til rette for det. Hans første besøk fant sted da han opprettet menigheten i Korint og ble der i halvannet år. (Apg 18:9–11) I det andre tilfellet hadde Paulus tenkt å besøke korinterne, men det besøket ble det ikke noe av. (2Kt 1:15, 16, 23) Det ser ut til at Paulus skrev det andre inspirerte brevet til korinterne nokså kort tid etter det første, så han ville ikke ha hatt tid til å besøke dem i mellomtiden. Og det er bare ett besøk som er nevnt i Apostlenes gjerninger. (Apg 18:1) Men den tredje gangen Paulus planla å besøke dem – noe han skriver om her og i 2Kt 13:1, 2 – ble besøket gjennomført. Paulus besøkte Korint omkring år 56 evt. og skrev Romerbrevet der. – Apg 20:2, 3; Ro 16:1, 23; 1Kt 1:14.

brukt opp for deres skyld: Eller: «brukt opp for deres sjeler». Det greske ordet psykhẹ, tradisjonelt gjengitt med «sjel», sikter i denne sammenhengen til mennesker. – Se Ordforklaringer: «Sjel».

sladder: Eller: «hvisking og tisking». Det greske substantivet overbringer tanken om hemmelig sladder, det å spre negative opplysninger eller rykter i hemmelighet. Dette er den eneste gangen det greske ordet forekommer i De kristne greske skrifter, men et beslektet substantiv, som er oversatt med «sprer sladder», forekommer i en liste over dårlige egenskaper og onde handlinger i Ro 1:29 (se studienote). I Septuaginta er det tilsvarende greske verbet brukt i negativ betydning i 2Sa 12:19 og Sl 41:7 (40:8, LXX), der det er gjengitt med ‘hviske’.

urenhet: Av de tre begrepene som er nevnt i dette verset («urenhet», «seksuell umoral» og «skamløs oppførsel»), er «urenhet» (gresk: akatharsịa) det som har det bredeste betydningsinnholdet. Ordet sikter bokstavelig til noe som er urent, eller skittent. (Mt 23:27) Brukt i overført betydning omfatter det alle former for urenhet – på det seksuelle området, i tale, i handling og i åndelige forhold. (Se også 1Kt 7:14; 2Kt 6:17; 1Te 2:3.) «Urenhet» kan sikte til forskjellige typer urette handlinger, og alvorlighetsgraden kan variere. (Ef 4:19) Ordet framhever at den urette handlingen eller tilstanden er moralsk frastøtende. – Se Ordforklaringer: «Uren» og studienote til Ga 5:19.

seksuell umoral: Slik det greske ordet porneia er brukt i Bibelen, er det et generelt begrep for visse seksuelle handlinger som Gud ikke godkjenner. Det omfatter utroskap, seksuell omgang mellom ugifte personer, homoseksuelle handlinger og andre alvorlige seksuelle synder. – Se Ordforklaringer og studienote til Ga 5:19.

skamløs oppførsel: Eller: «frekk og respektløs oppførsel». Det greske ordet asẹlgeia blir brukt om oppførsel som er en alvorlig krenkelse av Guds lover, og som gjenspeiler en frekk eller foraktfull holdning. – Se Ordforklaringer og studienote til Ga 5:19.