Job 33:1–33
33 Men Job, hør nå på meg,lytt til alt jeg sier.
2 Jeg må åpne munnen,min tunge* må få tale.
3 Det jeg sier, kommer fra et oppriktig hjerte,+og mine lepper forteller åpent og ærlig det jeg vet.
4 Det er Guds ånd som har laget meg,+Den Allmektiges pust som har gitt meg liv.+
5 Svar meg om du kan.
Legg fram argumentene dine, gjør deg klar.
6 Framfor den sanne Gud er du og jeg like,også jeg er formet av leire.+
7 Derfor trenger du ikke å være redd for meg,jeg skal ikke si noe som vil knuse deg.
8 Men jeg hørte hva du sa,ja, jeg hørte deg si flere ganger:
9 ‘Jeg er ren, jeg har ikke gjort noe galt.+
Jeg er plettfri, jeg har ikke syndet.+
10 Men Gud finner grunner til å stride mot meg,han ser på meg som sin fiende.+
11 Han setter mine føtter i blokken,han holder øye med meg uansett hvor jeg går.’+
12 Men du har ikke rett i det du sier, så jeg svarer deg:
Gud er langt større enn et dødelig menneske.+
13 Hvorfor kommer du med klager mot ham?+
Er det fordi han ikke har svart på alt du har sagt?+
14 Gud taler både én og to ganger,men ingen bryr seg om det.
15 I en drøm, i et syn om natten,+når folk sover dypt,når de ligger i sengen og sover,
16 åpner han ørene deres+og innprenter* sine formaninger i dem
17 for å få et menneske til å slutte å handle galt+og for å beskytte ham mot stolthet.+
18 Gud skåner hans sjel* for gravens dyp,+hans liv for å bli tilintetgjort av sverdet.*
19 Et menneske kan også bli irettesatt av å ligge og ha det vondt,av å ha konstante smerter i knoklene.
20 Brød byr ham* imot,og han sier nei til selv de lekreste retter.+
21 Hans kjøtt tæres bort så det ikke synes mer,og knoklene, som før var skjult, stikker nå ut.*
22 Hans sjel* går mot gravens dyp,hans liv nærmer seg dem som dreper.
23 Hvis det kommer et sendebud* til ham,en forsvarer, én av tusen,som forteller ham hva som er rett,
24 da viser Gud ham velvilje og sier:
‘La ham slippe å fare ned i gravens dyp!+
Jeg har funnet en løsepenge!+
25 Hans kropp skal bli friskere enn da han var ung,+han skal få ungdommens styrke tilbake.’+
26 Han skal be til Gud,+ som vil godkjenne ham.
Han skal rope av glede over å se Hans ansikt,og Gud skal igjen regne det dødelige mennesket som rettferdig.
27 Det mennesket skal si til* andre:
‘Jeg har syndet+ og forvrengt det som er rett,men jeg har ikke fått den straffen jeg fortjener.*
28 Han har løskjøpt min sjel* fra å fare ned i gravens dyp,+jeg lever og ser lyset.’
29 Ja, alt dette gjør Gudbåde to og tre ganger for et menneske
30 for å føre ham tilbake fra gravens dyp,så han kan få se livets lys.+
31 Lytt, Job! Hør på meg!
Vær stille, for jeg har mer å si.
32 Hvis du har noe å si, så svar meg.
Tal, for det vil glede meg om du har rett.
33 Men hvis du ikke har noe å si, må du høre på meg.
Vær stille, så skal jeg lære deg visdom.»
Fotnoter
^ Bokst.: «min tunge med min gane».
^ Bokst.: «forsegler».
^ El.: «et (kaste)våpen».
^ El.: «liv».
^ Bokst.: «hans liv».
^ El.: «er nå blottet».
^ El.: «liv».
^ El.: «en engel».
^ Bokst.: «synge for».
^ El. muligens: «og jeg har ikke hatt noen nytte av det».
^ El.: «mitt liv».