Josva 24:1–33
24 Josva samlet så alle Israels stammer i Sikem og kalte til seg Israels eldste, overhoder, dommere og oppsynsmenn,+ og de stilte seg framfor den sanne Gud.
2 Josva sa til hele folket: «Dette er hva Jehova, Israels Gud, sier: ‘Det var på den andre siden av Elven* deres forfedre+ bodde for lenge siden+ – Tarah, far til Abraham og Nakor – og de tjente andre guder.+
3 Med tiden tok jeg deres stamfar Abraham+ fra den andre siden av Elven* og lot ham vandre gjennom hele landet Kạnaan og ga ham mange etterkommere.*+ Jeg ga ham Isak,+
4 og til Isak ga jeg Jakob og Esau.+ Senere ga jeg Se’ir-fjellet til Esau som eiendom,+ og Jakob og sønnene hans dro ned til Egypt.+
5 Siden sendte jeg Moses og Aron,+ og jeg slo Egypt med plager,+ og så førte jeg dere ut.
6 Da jeg førte deres fedre ut av Egypt+ og dere kom til havet, fulgte egypterne etter deres fedre med stridsvogner og ryttere helt til Rødehavet.+
7 De begynte å rope til Jehova,+ så han la et mørke mellom dere og egypterne og førte havet over dem og dekket dem,+ og dere så med egne øyne hva jeg gjorde i Egypt.+ Siden bodde dere i ødemarken i mange år.*+
8 Og jeg førte dere til landet til amorittene, som bodde på den andre siden* av Jordan, og de kjempet mot dere.+ Men jeg ga dem i deres hånd, så dere kunne innta landet, og jeg utryddet dem for dere.+
9 Senere begynte Balak, Sippors sønn, Moabs konge, å kjempe mot Israel. Han tilkalte Bịleam, Beors sønn, for at han skulle forbanne dere.+
10 Men jeg ville ikke høre på Bịleam.+ Derfor måtte han velsigne dere flere ganger,+ og jeg reddet dere fra ham.+
11 Deretter gikk dere over Jordan+ og kom til Jeriko.+ Og Jerikos ledere* og amorittene, perisittene, kanaaneerne, hetittene, girgasjittene, hevittene og jebusittene kjempet mot dere, men jeg ga dem i deres hånd.+
12 Så sendte jeg en følelse av motløshet* foran dere, og den drev dem ut foran dere+ – to amorittkonger. Det var ikke med ditt sverd og ikke med din bue.+
13 Slik ga jeg dere et land som dere ikke hadde slitt for, og byer som dere ikke hadde bygd,+ og dere bosatte dere i dem. Dere spiser av vingårder og olivenlunder som dere ikke har plantet.’+
14 Så frykt da Jehova og tjen ham trofast* og med et helt hjerte,*+ og fjern de gudene som deres forfedre tjente på den andre siden av Elven* og i Egypt,+ og tjen Jehova.
15 Men hvis dere ikke ønsker å tjene Jehova, så velg selv i dag hvem dere vil tjene,+ enten de gudene som deres forfedre tjente på den andre siden av Elven,*+ eller gudene til amorittene, som bodde i landet før dere.+ Men jeg og min familie, vi skal tjene Jehova.»
16 Da svarte folket: «Det er utenkelig for oss å forlate Jehova og tjene andre guder.
17 Det var Jehova vår Gud som førte oss og våre fedre ut av Egypt,+ ut av slavehuset,+ og som gjorde disse store miraklene* for øynene på oss.+ Han passet på oss under hele vår vandring og blant alle folkene i de landene vi dro gjennom.+
18 Jehova drev ut alle de folkene som bodde i landet før oss, deriblant amorittene. Derfor skal også vi tjene Jehova, for han er vår Gud.»
19 Så sa Josva til folket: «Dere er ikke i stand til å tjene Jehova, for han er en hellig Gud.+ Han er en Gud som krever udelt hengivenhet.+ Han kommer ikke til å tilgi deres overtredelser* og deres synder.+
20 Hvis dere forlater Jehova og tjener fremmede guder, skal han vende seg mot dere og utrydde dere, selv om han har gjort godt mot dere tidligere.»+
21 Men folket sa til Josva: «Vi vil tjene Jehova!»+
22 Da sa Josva til folket: «Dere er vitner mot dere selv på at dere av egen vilje har valgt å tjene Jehova.»+ Til dette sa de: «Vi er vitner.»
23 «Fjern da de fremmede gudene som er blant dere, og gi* deres hjerte til Jehova, Israels Gud.»
24 Folket sa til Josva: «Vi vil tjene Jehova vår Gud, og vi vil adlyde ham!»
25 Josva inngikk så en pakt med folket den dagen og fastsatte disse ordene som lov og rett for dem der i Sikem.
26 Deretter skrev Josva disse ordene i boken med Guds lov+ og tok en stor stein+ og reiste den under det store treet som står ved Jehovas helligdom.
27 Josva sa videre til hele folket: «Se, denne steinen skal være et vitne for oss,+ for den har hørt alt Jehova har sagt til oss. Den skal være et vitne for dere, så dere ikke fornekter deres Gud.»
28 Dermed sendte Josva folket bort, hver og en til sitt område.+
29 Etter disse hendelsene døde Josva, Nuns sønn, Jehovas tjener, 110 år gammel.+
30 Så gravla de ham i hans eget område, i Timnat-Serah,+ som ligger i Ẹfraims fjellområde, nord for Gaasj-fjellet.
31 Israel fortsatte å tjene Jehova så lenge Josva levde, og så lenge alle de eldste som levde lenger enn Josva, var i live, de som kjente til alt det Jehova hadde gjort for Israel.+
32 Josefs knokler,+ som israelittene hadde tatt med fra Egypt, ble gravlagt i Sikem på det jordstykket som Jakob hadde kjøpt av sønnene til Hamor,+ Sikems far, for 100 pengestykker,+ og det ble Josefs sønners eiendom.+
33 Også Eleạsar, Arons sønn, døde.+ Og de gravla ham på den høyden som hans sønn Pịnehas+ hadde fått i Ẹfraims fjellområde.
Fotnoter
^ Dvs. Eufrat.
^ Dvs. Eufrat.
^ El.: «gjorde hans ætt tallrik».
^ Bokst.: «dager».
^ Dvs. østsiden.
^ El. muligens: «jordeiere».
^ El. muligens: «panikk; skrekk».
^ El.: «i sannhet».
^ El.: «ulastelig».
^ Dvs. Eufrat.
^ Dvs. Eufrat.
^ Bokst.: «tegnene».
^ El.: «opprør».
^ El.: «bøy».