Lukas 19:1–48

19  Han kom så inn i Jeriko og gikk gjennom byen. 2  Der var det en mann som het Sakkẹus. Han var sjef for skatteoppkreverne og var en rik mann. 3  Han prøvde å få se hvem denne Jesus var, men han var liten av vekst og kunne ikke se ham på grunn av folkemengden. 4  Han løp derfor i forveien og klatret opp i et morbærfikentre for å få se Jesus, som ville komme forbi den veien. 5  Da Jesus kom dit, så han opp og sa til ham: «Sakkẹus, skynd deg og kom ned, for i dag vil jeg besøke deg.» 6  Han skyndte seg da ned og tok med glede imot ham som sin gjest. 7  Alle som så det, mumlet: «Han har gått hjem til en synder for å være gjest hos ham.»+ 8  Men Sakkẹus reiste seg og sa til Herren: «Herre, halvparten av det jeg eier, skal jeg gi til de fattige, og har jeg presset penger av noen, skal de få firedobbelt tilbake.»+ 9  Da sa Jesus til ham: «I dag har det kommet frelse til dette huset, for også han er en Abrahams sønn. 10  For Menneskesønnen er kommet for å lete etter de bortkomne og frelse dem.»+ 11  Han var nå i nærheten av Jerusalem, og de som hørte på ham, trodde at Guds rike straks skulle komme til syne. Derfor fortalte han dem også en annen illustrasjon.+ 12  Han sa: «En mann som tilhørte en framstående slekt, reiste til et land langt borte+ for å få kongemakt og så komme tilbake. 13  Før han dro, kalte han til seg ti av slavene sine, ga dem ti miner og sa til dem: ‘Gjør forretninger med dem til jeg kommer.’+ 14  Men hans landsmenn hatet ham og sendte en delegasjon etter ham for å si: ‘Vi vil ikke at denne mannen skal bli konge over oss.’ 15  Da han omsider kom tilbake etter å ha fått kongemakten, tilkalte han de slavene som hadde fått pengene, så han kunne få vite hva de hadde tjent ved å gjøre forretninger.+ 16  Den første kom fram og sa: ‘Herre, med din mine har jeg tjent ti miner til.’+ 17  Han sa til ham: ‘Godt gjort, du gode slave! Fordi du har vært trofast i en svært liten sak, skal du få myndighet over ti byer.’+ 18  Så kom den andre og sa: ‘Herre, din mine har gitt fem miner til.’+ 19  Til ham sa han: ‘Du skal bli satt over fem byer.’ 20  Men en annen kom og sa: ‘Herre, her er minen din. Jeg har hatt den liggende i et tøystykke. 21  Jeg var nemlig redd for deg, for du er en streng mann. Du tar ut det du ikke har satt inn, og du høster det du ikke har sådd.’+ 22  Han svarte: ‘Etter dine egne ord dømmer jeg deg, du onde slave. Hvis du visste at jeg er en streng mann, som tar ut det jeg ikke har satt inn, og høster det jeg ikke har sådd,+ 23  hvorfor satte du ikke da pengene mine i en bank? I så fall ville jeg ha fått dem igjen med renter da jeg kom tilbake.’ 24  Så sa han til dem som sto der: ‘Ta minen fra ham og gi den til ham som har de ti minene.’+ 25  Men de sa til ham: ‘Herre, han har jo ti miner!’ 26  Han svarte: ‘Jeg sier dere: Den som har, skal få mer. Men den som ikke har, skal bli fratatt selv det han har.+ 27  Og disse fiendene mine som ikke ville at jeg skulle bli konge over dem, skal dere føre hit og henrette for øynene på meg.’» 28  Etter at han hadde sagt dette, gikk han videre opp mot Jerusalem. 29  Da han nærmet seg Betfạge og Betạnia ved det fjellet som kalles Oljeberget,+ sendte han to av disiplene av sted+ 30  og sa: «Gå inn i landsbyen som dere ser foran dere. Når dere kommer dit, vil dere finne en eselfole som står bundet, og som det aldri har sittet noe menneske på. Løs den og før den hit. 31  Og hvis noen spør dere: ‘Hvorfor løser dere den?’, skal dere svare: ‘Herren har bruk for den.’» 32  De to gikk da av sted og fant folen, slik som han hadde sagt til dem.+ 33  Men da de løste folen, spurte de som eide den: «Hvorfor løser dere folen?» 34  De svarte: «Herren har bruk for den.» 35  Så førte de folen til Jesus, la kappene sine på den og lot ham sette seg på den.+ 36  Etter hvert som han kom ridende, bredte folk ut kappene sine på veien.+ 37  Da han nærmet seg veien ned fra Oljeberget, begynte alle disiplene å glede seg og å lovprise Gud høylytt på grunn av alle de mektige gjerningene de hadde sett. 38  Og de ropte: «Velsignet er han som kommer som Kongen i Jehovas navn! Fred i himmelen, og ære til ham som er i det høye!»*+ 39  Da sa noen av fariseerne i folkemengden til ham: «Lærer, irettesett disiplene dine.»+ 40  Men han svarte: «Jeg sier dere: Hvis disse tidde, ville steinene rope.» 41  Da han nærmet seg byen og så ut over den, gråt han over den+ 42  og sa: «Om du i dag bare hadde forstått hva som fører til fred!+ Men nå er det skjult for dine øyne.+ 43  For det skal komme dager da fiendene dine skal bygge en forskansning med spisse pæler rundt deg, omringe deg og beleire deg* fra alle kanter.+ 44  De skal jevne deg med jorden og utslette barna dine,+ og de skal ikke la stein bli tilbake på stein i deg,+ fordi du ikke forsto at tiden var kommet da du ble inspisert.» 45  Så gikk han inn i templet og begynte å kaste ut alle selgerne.+ 46  Og han sa til dem: «Det står skrevet: ‘Mitt hus skal være et bønnens hus’,+ men dere har gjort det til en røverhule.»+ 47  Hver dag fortsatte han å undervise i templet. Overprestene og de skriftlærde og folkets ledere ønsket å drepe ham.+ 48  Men de fant ingen måte å gjøre det på, for han hadde alltid mye folk rundt seg som ville høre på ham.+

Fotnoter

^ El.: «i de høyeste regioner».
^ El.: «trenge inn på deg; presse deg».

Studienoter

Sakkeus: Fra et hebraisk navn som muligens kommer fra et rotord som betyr «ren». Som sjef for skatteoppkreverne hadde Sakkeus sannsynligvis overoppsyn med de andre skatteoppkreverne i og omkring Jeriko. Denne byen lå i et fruktbart og produktivt område som ga betydelige skatteinntekter. Sakkeus var en rik mann, og det han selv sa (Lu 19:8), tyder på at han hadde samlet seg en del av rikdommen sin ved å benytte seg av tvilsomme metoder.

presset penger av noen: Eller: «presset penger av noen ved falske anklager». – Se studienote til Lu 3:14.

firedobbelt tilbake: Sakkeus kunne sannsynligvis regne ut ved hjelp av skatteopptegnelsene sine hvor mye han hadde mottatt fra forskjellige jøder, og han lovte å gi dem han hadde utnyttet, firedobbelt tilbake. Dette var til og med mer enn det Guds lov krevde. Loven krevde at en svindler som angret og innrømmet sin skyld i en slik sak, skulle betale tilbake hele beløpet og «legge til en femtedel [det vil si 20 prosent] av verdien», men Sakkeus sa at han ville betale firedobbelt tilbake. Sakkeus viste at han angret, ikke bare ved å vise kjærlighet til de fattige, men også ved å behandle de undertrykte rettferdig. – 3Mo 6:2–5; 4Mo 5:7.

illustrasjon: Eller: «lignelse». – Se studienote til Mt 13:3.

for å få kongemakt: Eller: «for å sikre seg et rike (kongerike; kongedømme)». Det greske ordet basileia, oftest gjengitt med «rike», har vid betydning og sikter ofte til et styre utøvd av en konge og til det området og den befolkningen som en konge hersker over. (Se studienote til Mt 3:2; 25:34.) Ordet kan også betegne kongeembetet, eller stillingen som konge, med den verdighet, makt og myndighet som følger med. I Romerriket var det ikke uvanlig at menn som tilhørte en framstående slekt, reiste til Roma for å prøve å oppnå kongemakt. Jesu illustrasjon kan ha fått hans tilhørere til å tenke på Arkelaus, sønn av Herodes den store. Før Herodes den store døde, hadde han utpekt Arkelaus som sin arving til herredømmet over Judea og andre områder. Men for å få kongemakten måtte Arkelaus først foreta den lange reisen til Roma og få godkjennelse av keiser Augustus.

miner: En gresk mine var ikke en mynt, men en vektenhet som tilsvarte 340 g. Den ble regnet for å ha samme verdi som 100 drakmer, ifølge oldtidens greske skribenter. Siden en drakme var verdt nesten like mye som en denar, var en mine et betydelig beløp. (Se Ordforklaringer: «Denar».) En gresk mine var forskjellig fra en hebraisk mine. – Se Ordforklaringer: «Mine» og Tillegg B14.

kongemakten: Eller: «riket; kongeriket; kongedømmet». – Se studienote til Lu 19:12.

pengene: Bokstavelig: «sølvet». – Se studienote til Mt 25:18.

pengene mine: Bokstavelig: «sølvet mitt». – Se studienote til Mt 25:18.

bank: Både i lignelsen om minene i Lukas’ evangelium og i illustrasjonen om talentene i Matteus’ evangelium snakket Jesus om en bank og om bankfolk som betalte renter av de pengene som ble satt inn. (Mt 25:14–30; Lu 19:12–27) Det greske ordet trạpeza, som her er oversatt med «bank», betyr bokstavelig «bord». (Mt 15:27) Når ordet knyttes til økonomisk virksomhet, for eksempel den virksomheten pengevekslerne drev med, sikter det til et bord eller en disk som myntene lå på. (Mt 21:12; Mr 11:15; Joh 2:15) I det første århundre evt. fantes det mange pengeutlånere, eller bankfolk, i Israel og omkringliggende nasjoner.

renter: Loven forbød israelittene å kreve rente av lån til nødstilte jødiske landsmenn (2Mo 22:25), men nevnte konkret at det var tillatt å kreve rente av lån til utlendinger, sannsynligvis i forbindelse med forretningsvirksomhet. (5Mo 23:20) Det ser ut til at det på Jesu tid var vanlig å få rente av penger man hadde overlatt til pengeutlånere.

Han svarte: Disse ordene står ikke i den greske teksten, men de er satt inn for å vise at det er en annen som snakker i vers 26 enn i vers 25. I vers 26 er det slavenes herre som snakker.

Jehovas: I dette sitatet fra Sl 118:26 står Guds navn, representert ved fire hebraiske konsonanter (translittereres JHWH), i den hebraiske grunnteksten. – Se Tillegg C.

ville steinene rope: Som sammenhengen viser, snakket Jesus her om den spesielle kunngjøringen som disiplene hans kom med, og som fariseerne hadde innvendinger mot. (Lu 19:37–39) Disiplene brukte de ordene som er nedskrevet i Sl 118:26. Denne profetiske salmen skulle bli oppfylt ved denne anledningen, for Jehovas ord vender ikke tilbake til ham «uten resultater». (Jes 55:11) Hvis disiplene var blitt tvunget til å tie på dette tidspunktet, ville de bokstavelige steinene ha ropt for at profetien skulle bli oppfylt.

gråt: Det greske ordet for «gråt» sikter ofte til det å gråte høyt.

en forskansning med spisse pæler: Eller: «en palisade». Det greske ordet khạraks forekommer bare her i De kristne greske skrifter. Det er blitt definert som «en spiss stokk eller stolpe som ble brukt til å gjerde inn et område; en pæl» og også som «et forsvarsverk med pæler; en palisade». Jesu ord ble oppfylt i år 70 evt., da romerne, under Titus’ kommando, reiste en forskansning, eller en palisade, rundt Jerusalem. Titus hadde tre mål – å hindre jødene i å flykte, å få dem til å kapitulere og å sulte ut innbyggerne, slik at de overga seg. For å skaffe til veie materialer til denne forskansningen rundt Jerusalem ryddet romerske soldater området omkring for trær.

de skal ikke la stein bli tilbake på stein: Se studienote til Mt 24:2.

tiden var kommet da du ble inspisert: Eller: «den fastsatte tiden for inspeksjonen av deg var kommet». Det greske ordet episkopẹ (inspeksjon; besøk) er beslektet med ordene epịskopos (tilsynsmann) og episkopẹo (våke over; passe nøye på) og kan forbindes både med noe positivt og med noe negativt. Illojale jøder, som ikke forsto at de ble inspisert i løpet av den tiden Jesus utførte sin tjeneste på jorden, ville få en negativ dom fra Gud. Men de som forsto at dette var en tid da de ble inspisert, og benyttet tiden til å angre og vise tro på Gud, ville få Guds godkjennelse. Det samme greske ordet er brukt i Septuaginta i Jes 10:3 og Jer 10:15 som en oversettelse av et hebraisk uttrykk for «regnskapets (straffens) dag».

templet: Se studienote til Mt 21:12.

kaste ut alle selgerne: Den 10. nisan i år 33 evt. renser Jesus templet for andre gang. Denne hendelsen står det om i Matteus (21:12–17), Markus (11:15–18) og Lukas. Den første gangen han renset templet, var i forbindelse med påsken i år 30 evt., og det er beskrevet i Joh 2:13–17.

en røverhule: Se studienote til Mt 21:13.

Multimedia

Morbærfikentre
Morbærfikentre

Morbærfikentreet (Ficus sycomorus) er nevnt én gang i De kristne greske skrifter, og det er i beretningen om da Jesus var i Jeriko om våren i år 33 evt. (Lu 19:1–10) Treet tilhører samme familie som morbærtreet og det vanlige fikentreet, og fruktene ligner på fruktene fra fikentreet. Treet blir mellom 10 og 15 m høyt, er robust og kan leve i flere hundre år. Det vokste morbærfikentrær i Jordandalen, og De hebraiske skrifter viser at det også fantes mange av dem i Sjefela mellom kystslettene og Judeas fjelland. (1Kg 10:27; 2Kr 1:15; 9:27) Treet er eviggrønt, og det tette og omfangsrike løvverket gir god skygge. Det ble derfor ofte plantet langs veiene. Stammen er kort og tykk og begynner å forgrene seg nokså lavt over bakken, så det ville være lett for Sakkeus, som var liten av vekst, å klatre opp i treet.

Betfage, Oljeberget og Jerusalem
Betfage, Oljeberget og Jerusalem

Denne korte videoen følger en atkomstvei til Jerusalem fra øst, fra det tettstedet som i dag heter al-Tur – som man mener tilsvarer Betfage i Bibelen – til et av de høyere punktene på Oljeberget. Betania ligger øst for Betfage på østskråningen av Oljeberget. Når Jesus og disiplene hans var i Jerusalem, pleide de å overnatte i Betania. I dag ligger det en by her som heter al-Azariyeh (El Eizariya), et arabisk navn som betyr «Lasarus’ sted». Jesus bodde utvilsomt hjemme hos Marta, Maria og Lasarus. (Mt 21:17; Mr 11:11; Lu 21:37; Joh 11:1) Når Jesus skulle fra hjemmet deres til Jerusalem, kan han ha fulgt en slik rute som videoen viser. Da Jesus den 9. nisan i år 33 red på en eselfole over Oljeberget og inn i Jerusalem, kan det godt tenkes at han dro fra Betfage og fulgte veien til Jerusalem.

1. Vei fra Betania til Betfage

2. Betfage

3. Oljeberget

4. Kedron-dalen

5. Tempelhøyden

Fole, eller ungt esel
Fole, eller ungt esel

Eselet er et hovdyr i hestefamilien som er mindre enn hesten, har kortere man, lengre ører og en hale som bare har en dusk med lange hår i spissen. Selv om eselet har ord på seg for å være dumt og sta, blir dyret faktisk regnet for å være mer intelligent enn hesten, og det er vanligvis en tålmodig skapning. Både menn og kvinner, selv fremtredende israelitter, red på esler. (Jos 15:18; Dom 5:10; 10:3, 4; 12:14; 1Sa 25:42) Davids sønn Salomo red ut til det stedet der han skulle salves, på sin fars muldyrhoppe, en krysning mellom en eselhingst og en hestehoppe. (1Kg 1:33–40) Det var derfor veldig passende at Jesus, den større Salomo, oppfylte profetien i Sak 9:9 ved å ri på et ungt esel, ikke på en hest.

Steiner fra tempelfjellet
Steiner fra tempelfjellet

Disse steinene, som ligger ved den sørlige delen av Vestmuren, antas å ha vært en del av byggverkene på tempelfjellet i det første århundre. De har fått ligge her som en dyster påminnelse om romernes ødeleggelse av Jerusalem og byens tempel.

NY VERDEN-OVERSETTELSEN AV BIBELEN (STUDIEUTGAVE)
Lukas 19
Norsk
Les Bibelen her
https://cms-imgp.jw-cdn.org/img/p/1001070103/univ/art/1001070103_univ_sqr_xl.jpg
nwtsty