Salme 62:1–12
Til dirigenten, for Jẹdutun.* En sang av David.
62 Jeg venter stille på Gud.
Min frelse kommer fra ham.+
2 Ja, han er min klippe og min frelse, min sikre tilflukt.*+
Jeg kommer alltid til å stå trygt.*+
3 Hvor lenge vil dere storme løs på en mann for å drepe ham?+
Dere er alle like farlige som en lutende vegg, en falleferdig steinmur.*
4 Sammen legger de planer for å styrte ham fra hans høye stilling.*
De liker å lyve.
Med munnen velsigner de, men inni seg forbanner de.+ (Sela)
5 Men jeg venter stille på Gud,*+for det er han som gir meg håp.+
6 Ja, han er min klippe og min frelse, min sikre tilflukt.
Jeg kommer alltid til å stå trygt.+
7 Min frelse og min ære avhenger av Gud.
Gud er min sterke klippe, min tilflukt.+
8 Stol alltid på ham, du folk.
Åpne* deres hjerte for ham.+
Gud er en tilflukt for oss.+ (Sela)
9 Menneskene er bare et pust,menneskebarna er et falskt håp.+
Hvis de alle legges på vekten, veier de mindre enn et pust.+
10 Stol ikke på det dere kan få ved utpressing,og sett ikke deres håp til tyveri, for det er tomhet.
Hvis dere får større rikdom, så la ikke hjertet være opptatt av den.+
11 Én gang har Gud talt, to ganger har jeg hørt dette:
Styrken tilhører Gud.+
12 Også lojal kjærlighet tilhører deg, Jehova,+for du lønner hver enkelt etter det han gjør.+
Fotnoter
^ Se Ordforklaringer.
^ El.: «sikre høyde».
^ El.: «Jeg kommer aldri til å rokkes mye.»
^ El. muligens: «Dere stormer alle mot ham som om han var en skrånende vegg, en falleferdig steinmur.»
^ El.: «hans verdighet».
^ El.: «Vent i stillhet på Gud, min sjel».
^ El.: «Utøs».