1, 2. Hvorfor kan tungen sammenlignes med en ild?

I BEGYNNELSEN av oktober 1871 ble de tørre skogsområdene i det nordøstlige Wisconsin i USA rammet av en forferdelig brann. Etter hvert som brannen spredte seg, fortærte flammene og den intense heten cirka to milliarder trær og tok livet av mer enn 1200 mennesker. Det skal ha vært den skogbrannen i landets historie som har krevd flest menneskeliv. Det kan være at det bare var noen gnister fra passerende tog som startet infernoet. Så sanne ordene i Jakob 3:5 er: «Se, hvor liten ild som skal til for å sette så stor en skog i brann!» Hvorfor skrev bibelskribenten Jakob dette?

² Poenget i Jakobs illustrasjon står i vers 6: «Tungen er en ild.» Tungen står her for evnen til å snakke. Akkurat som ild kan gjøre stor skade, kan det vi sier, gjøre stor skade. Bibelen sier til og med at «død og liv er i tungens makt». (Ordsp 18:21) Vi slutter selvfølgelig ikke å snakke bare fordi vi er redde for å si noe som kan såre eller skade, like lite som vi slutter å bruke ild av frykt for den skade ilden kan forårsake. Nøkkelen er å ha kontroll. Hvis vi har kontroll over ilden, kan vi bruke den til å lage mat, varme oss og lyse opp i mørket. Hvis vi temmer  tungen, kan vi bruke den til å ære Gud og hjelpe andre. – Sal 19:14.

3. Hvilke tre spørsmål skal vi drøfte i denne artikkelen?

³ Vår evne til å formidle tanker og følelser, enten vi bruker stemmen eller lager tegn med hendene, er en fantastisk gave fra Gud. Hvordan kan vi bruke denne gaven til å bygge opp og ikke rive ned? (Les Jakob 3:9, 10.) Vi skal nå se på tre viktige spørsmål: Når skal vi si noe? Hva skal vi si? Og hvordan skal vi si det?

4. Gi eksempler på når det er «en tid til å tie».

⁴ Vi snakker hver dag, men vi trenger ikke å snakke hele tiden. Bibelen sier at det er «en tid til å tie». (Fork 3:7) Å la være å si noe når andre snakker, kan være en måte å vise respekt på. (Job 6:24) Hvis vi har kontroll over tungen ved ikke å røpe konfidensielle ting, viser vi god dømmekraft. (Ordsp 20:19) Og når vi holder tungen i tømme når vi blir provosert, er det et tegn på visdom. – Sal 4:4.

5. Hvordan kan vi vise Jehova at vi er takknemlige for evnen til å snakke?

⁵ På den annen side sier Bibelen at det også er «en tid til å tale». (Fork 3:7) Hvis du fikk en fin gave av en venn, ville du sikkert ikke gjemme den bort. Du ville i stedet vise hvor takknemlig du var for den, ved å gjøre best mulig bruk av den. Vi viser vår takknemlighet for at Jehova har gitt oss evnen til å snakke, ved å bruke denne gaven på en god måte. Det kan innebære å gi uttrykk for våre følelser og behov, oppmuntre andre og lovprise Gud. (Sal 51:15) Hvordan kan vi avgjøre hva som er den beste «tid til å tale»?

6. Hvordan illustrerer Bibelen hvor viktig det er å velge riktig tidspunkt når man skal si noe?

⁶ Ordspråkene 25:11 illustrerer hvor viktig det er å velge det riktige tidspunktet å si noe på: «Som epler av gull på graverte arbeider av sølv er et ord talt i rette tid.» Gullepler er i seg selv noe vakkert. Men mot en bakgrunn av sølv ville de bli enda vakrere. På lignende måte vil det at vi velger et passende tidspunkt å si noe på, gjøre det vi sier, mer tiltalende og virkningsfullt. Hvordan?

7, 8. Hvordan fulgte våre brødre og søstre i Japan Jesu eksempel når det gjaldt å velge rett tidspunkt å si noe på?

⁷ Det kan være at det vi har å si, er akkurat det en annen trenger å høre, men hvis vi ikke ser hva som er det beste tidspunktet å si det på, kan det være at det ikke blir forstått eller godtatt. (Les Ordspråkene 15:23.) For å nevne et eksempel: I mars 2011 ødela et jordskjelv og en tsunami deler av det østlige Japan og utslettet hele byer. Mer enn 15 000 mistet livet. Selv om mange Jehovas vitner i de berørte områdene hadde det vanskelig, benyttet de enhver mulighet til å gi dem som hadde mistet noen, trøst ut fra Bibelen. Men mange japanere har dypt rotfestede buddhistiske oppfatninger og vet lite eller ingenting om det Bibelen lærer. Våre brødre og søstre forstod at tiden like etter tsunamien ikke nødvendigvis var det beste tidspunktet å fortelle de etterlatte om oppstandelseshåpet på. I stedet fokuserte de på å gi følelsesmessig støtte og å forklare ut fra Bibelen hvorfor slike forferdelige ting rammer uskyldige mennesker.

⁸ Jesus visste når han skulle tie, men han visste også hva som var rett tidspunkt å si noe på. (Joh 18:33–37; 19:8–11) En gang sa han til disiplene:  «Ennå har jeg mye å si dere, men dere kan ikke bære det nå.» (Joh 16:12) Vitnene i Japan fulgte Jesu eksempel. To og et halvt år etter tsunamien deltok de i en verdensomfattende kampanje for å dele ut Rikets budskap nr. 38, som het «Kan de døde få livet tilbake?» Nå var det flere som var mottagelige for det trøstende budskapet om oppstandelsen, og mange tok med glede imot traktaten. Det er selvfølgelig store forskjeller når det gjelder kultur og trosoppfatninger. Derfor trenger vi å bruke skjønn når vi skal avgjøre hva som er det rette tidspunktet å si noe på.

9. I hvilke situasjoner bør vi være nøye med å velge riktig tidspunkt å si noe på?

⁹ Det finnes mange situasjoner der vi må vurdere når det er best å si noe. Det kan for eksempel være at noen fornærmer oss, selv om det de sier, er godt ment. Det vil være klokt av oss å ta oss tid til å tenke over om saken er såpass alvorlig at vi må si noe. Hvis vi synes at vi må snakke med den som har fornærmet oss, bør vi ikke gjøre det mens vi er opprørt og kan komme til å si noe overilt. (Les Ordspråkene 15:28.) Vi må også vise innsikt når vi snakker med noen i familien som ikke er i sannheten, om det vi tror på. Vi vil så gjerne at de skal bli kjent med Jehova, men vi må være tålmodige og oppfatte signaler de gir. Hvis vi sier de rette ordene på det riktige tidspunktet, kan det være at de blir mer villige til å høre.

10. (a) Hvorfor må vi være nøye med å velge de rette ordene? (b) Nevn et eksempel på sårende snakk.

¹⁰ Ord har både makt til å såre og makt til å lege. (Les Ordspråkene 12:18.) I Satans verden er det helt vanlig å såre andre med ord. Filmer, tv-programmer og andre former for underholdning påvirker mange til å ‘kvesse sin tunge som et sverd’. (Sal 64:3) Men en kristen må ikke bruke tungen på den måten. Ett eksempel på ord som kan stikke som et sverd, er sarkastiske kommentarer. Slike kommentarer er ofte ment å være humoristiske, men kan fort gå over i respektløst, sårende snakk. Ondsinnet sarkasme er en av de formene for «spottende tale» som kristne må unngå. Humor kan krydre det vi sier, men vi må passe på at vi ikke går i den fellen å ty til sviende, sarkastiske morsomheter som sårer eller ydmyker andre, i et forsøk på å få noen til å le. Bibelen formaner oss: «La ingen råtten tale gå ut av deres munn, men en tale som er god til oppbyggelse, alt etter som det måtte være behov for, så den kan overbringe det som er gagnlig, til dem som hører på.» – Ef 4:29, 31.

11. Hvordan er hjertet inne i bildet når det gjelder å velge de rette ordene?

¹¹ Jesus sa at «av hjertets overflod taler munnen». (Matt 12:34) Så hjertet vårt har mye å si for hvilke ord vi velger. Det vi sier, gjenspeiler vanligvis hva vi egentlig føler for andre. Hvis hjertet vårt er fylt med kjærlighet og medfølelse, vil det vi sier, sannsynligvis være positivt og oppbyggende.

12. Hvordan kan vi bli flinkere til å velge de rette ordene?

¹² Å velge de rette ordene krever også mentale anstrengelser og god dømmekraft. Selv den vise kong Salomo «grunnet og foretok en grundig undersøkelse» for å «finne tiltalende ord og å skrive rette ord, sannhets ord». (Fork 12:9, 10) Synes du at det ofte er en utfordring å  «finne tiltalende ord»? I så fall trenger du kanskje å utvide ordforrådet ditt. Én måte du kan gjøre det på, er å merke deg hvordan ord blir brukt i Bibelen og i publikasjonene våre. Lær deg hva ord og uttrykk du ikke kan, betyr. Lær deg framfor alt hvordan du kan bruke ord på en måte som hjelper andre. Om forholdet mellom Jehova og hans førstefødte Sønn sies det: «Jehova har gitt meg [Jesus] de undervistes tunge, så jeg kan vite hvordan jeg skal svare den trette med et ord.» (Jes 50:4) Hvis vi tar oss tid til å tenke over hva vi skal si, kan det bli lettere for oss å finne de rette ordene. (Jak 1:19) Vi kan spørre oss selv: Vil disse ordene egentlig få fram det jeg ønsker å si? Hvordan vil den jeg snakker med, reagere på de ordene jeg velger?

13. Hvorfor er det viktig å snakke på en måte som lett blir forstått?

¹³ I det gamle Israel ble det brukt trompetsignaler når israelittene skulle slå leir og bryte opp, og når soldatene skulle dra ut i krig. Det passer godt at Bibelen bruker et trompetsignal som illustrasjon for å vise hvor viktig det er å snakke på en måte som lett blir forstått. Et utydelig trompetsignal kunne være katastrofalt for en hær. Hvis vi snakker på en altfor vag eller indirekte måte, kan det være at det virker forvirrende eller villedende. Men samtidig som vi prøver å si ting på en klar og tydelig måte, ønsker vi selvfølgelig å passe på at vi ikke blir altfor direkte eller taktløse. – Les 1. Korinter 14:8, 9.

14. Nevn et eksempel på at Jesus brukte et lett forståelig språk.

¹⁴ Jesus er vårt beste eksempel når det gjelder å velge riktige ord. Tenk på den korte, men kraftfulle talen vi finner i Matteus, kapitlene 5 til 7. Jesus uttrykte seg ikke på en omstendelig eller uklar måte, og han brukte heller ikke krasse eller sårende ord. Han valgte i stedet å uttrykke seg på en enkel og klar måte for å nå tilhørernes hjerte. For at de ikke skulle være så bekymret for hvordan de skulle få nok mat hver dag, viste han for eksempel til hvordan Jehova sørger for fuglene. Så spurte han dem: «Er ikke dere mer verd enn de?» (Matt 6:26) Disse enkle, forståelige ordene rører virkelig vårt hjerte. La oss nå ta for oss det tredje viktige spørsmålet vi skulle se på.

15. Hvorfor må vi snakke på en tiltalende måte?

¹⁵ Hvordan vi sier noe, kan være like viktig som hva vi sier. En gang Jesus talte i synagogen i hjembyen sin, Nasaret, begynte folk «å undre seg over de vinnende ord som gikk ut av hans munn». (Luk 4:22) Det å snakke på en vinnende, eller tiltalende, måte appellerer til hjertet og svekker på ingen måte tungens makt. Det kan faktisk gjøre det vi sier, mer overbevisende. (Ordsp 25:15) Vi kan etterligne Jesu tiltalende måte å snakke på ved å være vennlige og respektfulle og ved å ta hensyn til andres følelser. Da Jesus så hvor store anstrengelser en folkemengde gjorde seg for å høre ham tale, fikk han medlidenhet med dem og «begynte å lære dem mange ting». (Mark 6:34) Ikke engang når han ble skjelt ut, brukte han harde ord. – 1. Pet 2:23.

16, 17. (a) Hvordan kan vi etterligne Jesus når vi snakker med familiemedlemmer og nære venner i menigheten? (Se det første bildet i artikkelen.) (b) Nevn et eksempel på at det gir gode resultater å snakke på en tiltalende måte.

¹⁶ Noen ganger kan det være vanskelig  å si ting på en mild og taktfull måte når vi snakker med noen vi kjenner veldig godt, kanskje en i familien eller en nær venn i menigheten. Vi føler oss kanskje fri til å være veldig direkte. Men gjorde det at Jesus hadde et nært forhold til disiplene, at han følte at han hadde rett til å snakke til dem på en hard måte? Overhodet ikke! En gang hans nærmeste etterfølgere hadde diskutert hvem av dem som var størst, korrigerte han dem med vennlige ord og brukte en illustrasjon med et lite barn. (Mark 9:33–37) Eldste kan følge Jesu eksempel ved å gi råd «i en mildhetens ånd». – Gal 6:1.

¹⁷ Når noen sier noe sårende, kan et taktfullt svar gi positive resultater. (Ordsp 15:1) For å nevne et eksempel: Tenåringssønnen til en alenemor levde et dobbeltliv. En velmenende søster sa til moren hans: «Så synd at du har mislyktes med barneoppdragelsen.» Moren tenkte seg litt om og svarte: «Du har rett i at det ikke går så bra med ham nå, men opplæringen pågår fortsatt. Kan vi ikke snakkes etter Harmageddon? Da vet vi hvordan det har gått.» Dette milde svaret bidrog til at de to søstrene fortsatte å ha et godt forhold, og var til oppmuntring for sønnen, som overhørte samtalen. Han forstod at moren ikke hadde gitt ham opp. Det motiverte ham til å slutte å ha dårlig omgang. Med tiden ble han døpt, og senere tjente han på Betel. Enten vi er sammen med venner i menigheten, familien eller folk vi ikke kjenner, må vi alltid la det vi sier, «være tiltalende, krydret med salt». – Kol 4:6.

18. Hvordan kan Jesu eksempel hjelpe oss til å bruke tungens makt på en god måte?

¹⁸ Evnen til å uttrykke tanker og følelser med ord er virkelig en gave fra Jehova. Vi kan følge Jesu eksempel ved å velge riktig tidspunkt å si ting på, prøve å finne de rette ordene og gå inn for å snakke på en tiltalende måte. Ja, la oss bruke tungens makt til å oppmuntre og styrke andre og til å glede Jehova.