Hvorfor bør vi vise takknemlighet?

Kjære Raquel

Tusen takk for at du har vært til stor oppmuntring for meg. Selv om du kanskje ikke er klar over det, har ditt positive vesen og dine vennlige ord hjulpet meg mye. — Jennifer.

HAR du noen gang opplevd å få et uventet takkekort? I så fall ble du helt sikkert varm om hjertet. Vi har jo alle et naturlig ønske om at andre skal sette pris på oss. — Matteus 25: 19—23.

Når noen gir uttrykk for takknemlighet, styrker det båndene mellom den som viser og den som er gjenstand for slik oppmerksomhet. Den som tar et slikt initiativ, følger dessuten Jesu Kristi eksempel, for han merket seg alltid de gode gjerningene andre gjorde. — Markus 14: 3—9; Lukas 21: 1—4.

Dessverre ser det ut til at det å gi uttrykk for takknemlighet, enten muntlig eller skriftlig, er noe som forekommer stadig sjeldnere. Bibelen har forutsagt at menneskene i «de siste dager» skulle være «utakknemlige». (2. Timoteus 3: 1, 2) Hvis vi ikke er årvåkne, kan den kjølige holdningen som er så utbredt i vår tid, få oss til å slutte å fortelle andre at vi setter pris på det de gjør for oss.

Hvilke praktiske skritt kan foreldre ta for å lære barna å vise takknemlighet? Hvem bør vi huske å takke? Og hvorfor bør vi være takknemlige, selv om folk rundt oss er utakknemlige?

I familiekretsen

Foreldre arbeider hardt for å forsørge barna. Men noen ganger kan de føle at anstrengelsene deres ikke blir satt pris på. Hva kan de gjøre for å råde bot på dette? Det er tre ting de må huske på.

1) Eksemplets makt. Som det er med de fleste trekk ved barneoppdragelse, har eksemplets makt stor betydning. Bibelen sier om en arbeidsom mor i det gamle Israel: «Hennes barn snakker pent om henne.» Hvor hadde disse barna lært å gi uttrykk for slik verdsettelse? Resten av verset gir oss en pekepinn. Det sier: «Hennes mann roser henne også.» (Ordspråkene 31: 28, New Century Version) Foreldre som viser at de setter pris på hverandre, lærer barna at det å gi uttrykk for takknemlighet vekker glede, skaper bedre forhold i familien og er et tegn på modenhet.

En far som heter Stephen, sier: «Jeg har prøvd å være et godt eksempel for barna mine ved å si takk for maten til min kone når vi har spist middag.» Hva har det ført til? «De to døtrene mine har lagt merke til dette, og det har hjulpet dem til å bli flinkere til å vise takknemlighet,» sier Stephen. Hvis du er gift, pleier du da å si takk til din ektefelle når han eller hun utfører daglige gjøremål som det er lett å ta for gitt? Sier du takk til barna dine, selv når de gjør det som forventes av dem?

2) Opplæring. Takknemlige følelser må framelskes. Hvordan kan foreldre framelske  takknemlighet hos barna og hjelpe dem til å gi uttrykk for denne følelsen? Den vise kong Salomo pekte på en nøkkelfaktor da han skrev: «Den rettferdiges hjerte mediterer for å kunne svare.» — Ordspråkene 15: 28.

Dere foreldre, kan dere lære opp barna til å tenke på den innsatsen og gavmildheten som ligger bak enhver gave de får? Når de har det i tankene, blir det lettere for dem å vise takknemlighet. Maria, som har oppdratt tre barn, sier: «Det krever tid å sette seg ned med barna og hjelpe dem til å forstå hva som er inne i bildet når de får en gave — at noen har tenkt på dem personlig og har ønsket å vise hvor glad de er i dem. Men jeg føler at det er anstrengelsene vel verdt.» Slike samtaler hjelper barna til å lære ikke bare hva de bør si for å gi uttrykk for takknemlighet, men også hvorfor de bør si det.

Kloke foreldre hjelper barna til å unngå å føle at alle de gode tingene de får, er noe de på en måte har krav på. * Den advarselen vi finner i Ordspråkene 29: 21 om behandling av tjenere, kan like gjerne anvendes på barn: «Hvis en skjemmer bort sin tjener fra hans ungdom av, kommer han senere i livet til å bli en utakknemlig mann.»

Hvordan kan man hjelpe svært små barn til å vise takknemlighet? Trebarnsmoren Linda sier: «Mannen min og jeg oppmuntret barna til å bidra med noe når vi skrev takkekort. Vi bad dem lage en tegning som kunne legges ved, eller skrive navnet sitt på kortet.» Det kan nok være at tegningen er enkel, og at håndskriften ikke er særlig pen, men barn kan på denne måten lære noe som fester seg hos dem.

3) Tålmodighet. Vi har alle en medfødt tilbøyelighet til å være selviske, noe som kan få oss til å la være å gi uttrykk for takknemlighet. (1. Mosebok 8: 21; Matteus 15: 19) Men Bibelen gir Guds tjenere denne formaningen: «Dere skal bli gjort nye i deres sinns drivkraft og ta på den nye personlighet, som ble skapt i samsvar med Guds vilje.» — Efeserne 4: 23, 24.

Erfarne foreldre vet imidlertid at det er lettere sagt enn gjort å hjelpe barna til å «ta på den nye personlighet». Stephen, som ble omtalt tidligere, sier: «Det virket som det tok lang tid å lære døtrene våre å si takk av seg selv, uten at vi bad dem om å gjøre det.» Men Stephen og hans kone gav ikke opp. Han sier videre: «Med stor tålmodighet klarte vi å lære jentene dette. Nå er vi stolt av hvordan de viser takknemlighet mot andre.»

Hva med venner og naboer?

Når vi unnlater å si takk, behøver det ikke å bety at vi er utakknemlige. Det kan være at vi bare er glemsomme. Er det virkelig så viktig at vi ikke bare føler takknemlighet, men også gir uttrykk for det? Beretningen om Jesus og en gruppe spedalske utgjør et svar på det spørsmålet.

En gang Jesus var på vei til Jerusalem, møtte han ti menn som var spedalske. Bibelen forteller: «De hevet sin røst og sa: ’Jesus, Lærer, ha barmhjertighet med oss!’ Og da han fikk se dem, sa han til dem: ’Gå og vis dere for prestene.’ Mens de så gikk av sted, ble de renset. En av dem vendte tilbake da han så at han var blitt helbredet, og med høy røst æret han Gud. Og han falt på sitt ansikt for Jesu føtter og takket ham; han var for øvrig en samaritan.» — Lukas 17: 11—16.

Overså Jesus at de andre unnlot å gi uttrykk for takknemlighet? Beretningen sier videre: «Jesus svarte ved å si: ’Ble ikke de ti renset? Hvor er da de ni andre? Fantes det ingen som vendte tilbake for å gi Gud ære, uten denne mannen fra en annen nasjon?’» — Lukas 17: 17, 18.

De ni andre spedalske var ikke onde menn. Tidligere hadde de åpent gitt uttrykk for  tro på Jesus, og de hadde villig fulgt hans instrukser, som gikk ut på at de skulle dra til Jerusalem og vise seg for prestene. Men selv om de utvilsomt var svært takknemlige for Jesu omsorgsfulle handling, unnlot de å gi uttrykk for denne takknemligheten overfor ham. Deres oppførsel skuffet Kristus. Hva med oss? Når noen behandler oss godt, er vi da raske til å si takk og, der det passer, vise verdsettelse ved å sende dem et kort?

Bibelen sier: «Kjærligheten har ikke dårlige manerer og er ikke selvisk.» (1. Korinter 13: 5, Today’s English Version) Så oppriktige uttrykk for takknemlighet vitner ikke bare om gode manerer, men også om kjærlighet. Som beretningen om de spedalske lærer oss, må de som ønsker å behage Kristus, vise slik kjærlighet og takknemlighet mot alle, uansett nasjonalitet, etnisk tilhørighet eller religion.

Spør deg selv: Når hendte det sist at jeg takket en nabo, en kollega, en skolekamerat, en helsearbeider, en ekspeditør eller en annen som hjalp meg? Hvorfor ikke føre opptegnelser en dag eller to og notere de gangene du faktisk sier takk eller viser takknemlighet på andre måter? Det kan hjelpe deg til å se hvor du kan forbedre deg med hensyn til å gi uttrykk for takknemlighet.

Den som mest fortjener å bli vist takknemlighet, er selvfølgelig Jehova Gud. Han er Giveren av «enhver god gave og enhver fullkommen gave». (Jakob 1: 17) Når var forrige gang du oppriktig gav uttrykk for takknemlighet for konkrete ting Gud har gjort for deg? — 1. Tessaloniker 5: 17, 18.

Hvorfor bør vi vise takknemlighet selv om andre ikke gjør det?

Det er ikke sikkert andre viser takknemlighet når vi gjør noe for dem. Men hvorfor bør vi gi uttrykk for takknemlighet selv om andre ikke gjør det? La oss nevne bare én grunn.

Når vi gjør godt mot dem som er utakknemlige, etterligner vi vår barmhjertige Skaper, Jehova Gud. Selv om mange ikke setter pris på den kjærlighet Jehova viser, slutter han likevel ikke å gjøre godt mot dem. (Romerne 5: 8; 1. Johannes 4: 9, 10) Han lar «sin sol gå opp over onde og gode og lar det regne over rettferdige og urettferdige». Når vi går inn for å vise takknemlighet trass i at vi lever i en utakknemlig verden, viser vi at vi er «sønner av [vår] Far, som er i himlene». — Matteus 5: 45.

[Fotnote]

[Uthevet tekst på side 15]

Før opptegnelser en dag eller to og noter hvor mange ganger du faktisk sier takk

[Bilde på side 15]

Selv små barn kan læres opp til å gi uttrykk for takknemlighet

[Bilde på side 15]

Vær et godt eksempel for barna dine ved å gi uttrykk for takknemlighet