Det «gode budskap» blir forkynt på Australias nordligste øyer

«DETTE gode budskap om riket skal bli forkynt på hele den bebodde jord», sa Jesus. (Matteus 24:14) Jehovas vitner adlyder Jesu befaling og prøver å nå mennesker med Bibelens budskap, uansett hvor de bor. (Matteus 28:19, 20) Dette arbeidet blir utført av frivillige, noen ganger også under ubekvemme forhold og med betydelige personlige utgifter.

Nathan og Carly, for eksempel, foretok forandringer i sitt liv for å kunne forkynne for folk som bor på de avsidesliggende øyene i Torresstredet. I 2003 oppfordret en representant for Jehovas vitners avdelingskontor i Australia dem til å flytte til Thursday Island for å samarbeide med den lokale menigheten der. Denne øya er bare én av en rekke grønne «juveler» som ligger spredt omkring i det klare, blå Stillehavet mellom Australia og Ny-Guinea.

I 2007 kjøpte familien den gamle trebåten «Teisan-Y», som var blitt brukt til perlefiske. De pusset opp båten for egen regning, og med Thursday Island som base begynte de å ta turer ut til ti av de mest avsidesliggende øyene for å forkynne for innbyggerne. Det som følger, er «kapteinens loggbok» fra noen av turene.

Januar 2008: I dag drog jeg inn til byen Bamaga med jolla – en rundtur på 43 nautiske mil – for å plukke opp seks av brødrene og søstrene der. Nå er vi om bord på «Teisan-Y» og skal til øyene Warraber og Poruma. Drivstofftankene er fulle – 5500 liter drivstoff til to dollar literen. Båten går veldig sakte – gjennomsnittsfarten er bare fem knop. Men været er strålende – bare noen krusninger på vannet.

Vel framme ankrer vi opp et stykke fra land. Noen om bord som har slektninger på Warraber, går over i jolla, og vi drar inn til land for å møte et medlem av øystyret og be om tillatelse til å forkynne der. Han er pastor i den lokale kirken, men gir oss lov til å forkynne for dem som bor på øya. Vi gjør det samme på Poruma og får lov til å forkynne der også. Folk er svært vennlige og ivrige etter å lese litteraturen vår. Vi starter mange bibelstudier.

April 2008: Vi drar ut med kurs for Dauan, Saibai og Boigu – de tre øyene som ligger lengst unna – i nærheten av grensen til Papua Ny-Guinea. Været blir svært dårlig, og vi setter kursen mot øya Mabuiag isteden. Mabuiag ligger bare 38 nautiske mil fra basen vår,  men turen dit kommer til å bli på 75 nautiske mil fordi vi må kjøre sikksakk mellom de mange korallrevene.

En enorm bølge får jolla til å slite seg fra «Teisan-Y». I tårnhøye bølger snur vi båten for å redde den. De fleste om bord er sjøsyke.

Vi får tillatelse til å forkynne på Mabuiag, og lokalbefolkningen tar så hjertelig imot oss at alt ubehag og besvær snart er glemt. En kvinne er så glad for å høre det vi forteller henne, at hun tar imot ekstra litteratur for å legge den fram på det lokale biblioteket, hvor hun arbeider.

Mai til oktober 2008: På grunn av værforholdene kommer vi ikke ut til øyene. Vi bruker tiden til å forkynne for folk her vi er, å arbeide og å utføre vedlikeholdsarbeid på båten.

Båten trenger en større overhaling, så vi drar til havnebyen Weipa på fastlandet og trekker båten opp på land ved hjelp av en stor tilhenger. Jehovas vitner fra menigheten der stiller opp for å hjelpe til, blant annet med rørleggerarbeid, maling og snekring. Noen lager mat til oss, og andre kommer med forsyninger til den neste forkynnelsesturen vår. Vi setter stor pris på deres gjestfrihet og hjelp.

Desember 2008: Igjen drar vi ut med kurs for Dauan, Saibai og Boigu. Vi slipper unna orkaner ved å bruke radaren og manøvrerer gjennom revene ved hjelp av kartplotteren. Turen til Dauan tar tolv timer, men dette er den vakreste øya vi noen gang har sett. De høye klippeskråningene er innhyllet i skyer. Folk på Dauan hører ivrig på oss, og vi gjør avtaler om å fortsette de bibelske drøftelsene over telefon når vi kommer hjem.

En av innbyggerne, en kvinne som heter Lettie, hadde på en eller annen måte fått bladene våre og sendt inn kupongene for å be om mer litteratur. Avdelingskontoret i Australia har sendt henne det hun ønsket, og har også sendt et brev til vår menighet med spørsmål om vi har mulighet til å kontakte henne. Vi finner til slutt Lettie og er glad for å kunne ha en liten andel i at hun får dekket sitt åndelige behov.

På Saibai nekter øystyret oss å forkynne for folk. Men de av mannskapet som har slektninger på øya, får tillatelse til å besøke dem og snakke med dem. Jeg har en kontrakt med myndighetene om å gjøre noe malerarbeid på hus på øya, og det hjelper oss til å dekke noen av utgiftene våre.

En av våre søstre, Tassie, kommer fra en landsby i Papua Ny-Guinea, som ligger bare to nautiske mil fra Saibai. Ifølge en avtale med australske myndigheter kan borgere i Papua Ny-Guinea komme til Saibai og gjøre forretninger. Tassie treffer mange fra landsbyen sin og har ikke nok litteratur til alle. Dette er første gang Tassie har møtt noen fra landsbyen sin etter at hun ble et av Jehovas vitner. Vi drar tilbake til båten og henter en kartong med litteratur, hovedsakelig på tok pisin, en  variant av pidginengelsk som snakkes i Papua Ny-Guinea. Tassie forklarer Bibelens budskap for en gruppe på over 30 personer fra Papua Ny-Guinea, og de interesserte tømmer kartongen for litteratur. Den landsbyen de bor i, kan bare nås med båt og har kanskje aldri hatt besøk av Jehovas vitner.

Det er en utfordring å nå ut til den siste øya, Boigu. Vi befinner oss omkring to nautiske mil fra kysten, og vanndybden er bare 2,5 meter. Båten stikker 1,8 meter ned i sjøen. En av mannskapet og jeg bruker jolla og undersøker farvannet for å finne en åpning inn til øya. Det øsregner, og vi er gjennombløte! Det tar oss to timer å finne en farbar rute.

Da vi kommer fram, kan de overraskede øyboerne fortelle oss at de sjøkartene jeg har, er unøyaktige, og at ikke engang kystvakten eller marinen går inn i dette området. Øystyret gir oss ikke tillatelse til å forkynne der, men lar dem av oss som har slektninger på øya, besøke dem og forkynne for dem. Vi etterkommer dette ønsket og besøker ikke andre enn dem. En mann som tar imot boken Hva er det Bibelen egentlig lærer?, * leser straks i den og begynner å skrive ned spørsmål bak i bibelen sin. Han blir senere kontaktet igjen da han besøker Thursday Island.

Januar 2009: Vi drar tilbake til øyene Moa og Mabuiag for å snakke mer med dem som har vist interesse for Bibelens budskap. På begge disse øyene blir vi svært godt mottatt. Mange i landsbyen St. Paul på Moa sier at vi ikke må la det gå så lang tid før vi kommer tilbake neste gang. Et medlem av øystyret sier at vi er velkommen til å forkynne i landsbyen når som helst.

Sytten av øyene i Torresstredet er bebodd. Vi vet ikke i hvilken utstrekning vi vil kunne kontakte alle som bor på dem. Men alle vi som tilhører menigheten her på Australias nordligste øyer, er glad for å gjøre det vi kan for å bringe pris til vår Store Skaper, Jehova.

[Fotnote]

[Kart på side 23]

(Se den trykte publikasjonen)

AUSTRALIA

Weipa

Bamaga

ØYENE I TORRESSTREDET

PAPUA NY-GUINEA

[Rettigheter]

Basert på NASA/Visible Earth imagery

[Kart på sidene 24 og 25]

(Se den trykte publikasjonen)

Bamaga

Thursday

Moa

Warraber

Poruma

Mabuiag

Saibai

Dauan

Boigu

PAPUA NY-GUINEA

[Rettigheter]

Basert på NASA/Visible Earth imagery

[Bilde på side 24]

Vi går i land på Thursday Island

[Bilde på side 24]

Vi går for å besøke folk på øya Saibai

[Bilde på side 25]

Det gode budskap blir forkynt på språket tok pisin