En profeti er et budskap som er inspirert av Gud, en åpenbaring fra ham. Bibelen sier at profeter «talte ord fra Gud mens de ble båret av sted av hellig ånd». (2. Peter 1:20, 21) Så en profet er en som får budskaper fra Gud, og som overbringer dem til andre. – Apostlenes gjerninger 3:18.

Hvordan mottok profeter informasjon fra Gud?

 Gud brukte flere metoder for å overbringe tankene sine til profetene:

•   Skriftlig. Gud brukte denne metoden i hvert fall én gang, da han gav De ti bud, som var skrevet på to steintavler, direkte til Moses. – 2. Mosebok 31:18.

•   Muntlig via engler. Gud brukte for eksempel en engel for å fortelle Moses hva han skulle si til Egypts farao. (2. Mosebok 3:2–4, 10) Når det var viktig med et presist ordvalg, brukte Gud engler til å formidle budskapet ord for ord, slik han gjorde da han sa til Moses: «Skriv du ned disse ord, for det er i samsvar med disse ord jeg slutter en pakt med deg og Israel.» – 2. Mosebok 34:27. a

•   Syner. Profetene kunne få slike syner mens de var våkne og ved full bevissthet. (Jesaja 1:1; Habakkuk 1:1) Noen syner var så levende at de som fikk dem, selv deltok i dem. (Lukas 9:28–36; Åpenbaringen 1:10–17) Andre ganger kunne den som fikk synet, være i transe. (Apostlenes gjerninger 10:10, 11; 22:17–21) Gud overbrakte også budskapet sitt gjennom drømmer mens profeten sov. – Daniel 7:1; Apostlenes gjerninger 16:9, 10.

•   Ledet tankene. Gud ledet tankene til profetene for å formidle budskapet sitt. Det er dette som menes med denne uttalelsen i Bibelen: «Hele Skriften er inspirert av Gud.» Uttrykket «inspirert av Gud» betyr bokstavelig «Gud-åndet», eller «innblåst av Gud». (2. Timoteus 3:16) Gud brukte sin hellige ånd, eller virksomme kraft, til å overføre sine tanker til sinnet til sine tjenere. Det var Guds budskap, men det var profeten som valgte hvilke ord han ville bruke. – 2. Samuelsbok 23:1, 2.

Handler det å profetere alltid om å forutsi framtiden?

 Nei, bibelske profetier forteller ikke bare om framtiden. De fleste budskapene fra Gud dreier seg imidlertid om framtiden, selv om det noen ganger bare er indirekte. Guds profeter advarte for eksempel israelittene i gammel tid gjentatte ganger mot følgene av deres onde handlinger. Profetene fortalte om de velsignelsene folket ville få hvis de tok advarselen alvorlig, og om de vanskelighetene de kom til å erfare hvis de overså den. (Jeremia 25:4–6) Hva utfallet faktisk ble, avhang av hvordan israelittene valgte å reagere. – 5. Mosebok 30:19, 20.

Eksempler på bibelske profetier som ikke forutsier framtiden

•   En gang israelittene bad Gud om hjelp, sendte Han en profet for at han skulle forklare hvorfor Gud ikke hadde hjulpet dem. Grunnen var at de hadde nektet å følge Guds bud. – Dommerne 6:6–10.

•   Da Jesus snakket med en samaritansk kvinne, fortalte han henne ting om fortiden hennes som han bare kunne ha visst fordi Gud hadde åpenbart det for ham. Hun erkjente at han var en profet, selv om han ikke hadde forutsagt noe om framtiden. – Johannes 4:17–19.

•   Da Jesus stod for retten, dekket fiendene hans til ansiktet hans, slo ham og sa: «Profetér! Hvem var det som slo deg?» De bad ikke Jesus om å forutsi framtiden, men om å si hvem som slo ham, ved å bruke den makten Gud hadde gitt ham. – Lukas 22:63, 64.